Kartlegginga av det menneskelige arvematerialet har altså ikke kommet opp med bare blått blod og gener for gode manerer. Undersøkelser fra 2001 og 2008 har konkludert med at hele åtte prosent av det humane genomet stammer fra virus.

DNA-sekvenser fra virusene sniker seg inn blant våre egne gener, og når slikt skjer i kjønnsceller, blir virusbiten en del av alle cellene i barna som blir født og deres etterkommere.

Opp igjennom tidene har det altså hopet seg opp en betydelig ansamling av slike sekvenser av tvilsom herkomst i genene våre.

Hittil har forskerne bare funnet rester av såkalte retrovirus som blindpassasjerer i det menneskelige arvestoffet. Men det var før Keizo Tomonaga fra Osaka University begynte å lete etter Bornavirus.

Bornaviruset

Bornaviruset har fått navnet sitt etter den tyske byen Borna, hvor de omtalte uhumskhetene herjet stygt blant et regiment av kavalerihester i 1885. Viruset kan angripe en hel rekke fugler og pattedyr, og vi mennesker kan heller ikke føle oss trygge.

Det spesielle med Bornaviruset er at det går igjennom hele livssyklusen sin inne i kjernen til cella det har angrepet.

Denne intimkontakten mellom viruset og cellekjernen ga de japanske forskerne en idé, skriver Céderic Feschotte i en kommentarartikkel i tidsskriftet Nature, hvor også forskernes resultater er å finne.

Tomonaga og kollegaene fikk rett og slett en mistanke om man kanskje også kunne finne deler av Bornaviruset i genomene til både mennesker og andre pattedyr.

Dermed gikk de i gang med å lete etter mulige virussekvenser i de 234 aktuelle artene som allerede har fått genomene sine kartlagt.

Resultatet vakte en smule oppsikt.

Fossiler i genene

Forskerne fant en overflod av Bornalignende sekvenser i en rekke arter, inkludert menneske, aper gnagere og elefanter.

Det ser ut til at virusene har sneket seg om bord på ulike tidspunkter, skriver forskerne i rapporten i Nature.

Bornasekvensene i primatene ser ut til å ha inntatt skuta for mer enn 40 millioner år siden, mens sistemann tok hyre hos jordekornene for 10 millioner år siden.

- Disse molekylære fossilene føyer seg til den voksende mengden beviser for at det har vært en langvarig koevolusjon (samevolusjon) av virus og deres pattedyrverter, skriver Feschotte.

Han framhever også det faktum at to av virussekvensene i det menneskelige genomet faktisk ser ut til å virke.

Fare og beskyttelse

De fleste restene av Bornavirus ser ut til å være uvirksomme, konkluderer de japanske forskerne. Men overraskende nok ser det ut til at to av sekvensene kan lage proteiner.

Hva disse proteinene driver med inne i cellene, hvis noe, er foreløpig ukjent. Men forskerne vet om tilfeller hos mus og sau, hvor slike innlemmede virusproteiner faktisk beskytter mot virusinfeksjoner.

Men Bornasegmentene i DNAet vårt kan også tenkes å ha negative virkninger, skriver Feschotte.

Enkelte forskere spekulerer på om nettopp bornaviruset kan ha en finger med i spillet i visse psykiske lidelser, for eksempel schizofreni.

Og med den nye kunnskapen om virusets plass i vårt eget DNA, har forskerne en bedre mulighet til å finne ut om en slik sammenheng kan eksistere.

Referanse:

M. Horie, T. Honda, Y. Suzuki, Y. Kobayashi, T. Daito, T. Oshida, K. Ikuta, P. Jern, T. Gojobori, J. M. Coffin & K. Tomonaga, Endogenous non-retroviral RNA virus elements in mammalian genomes, Nature, vol 463, 7. januar 2010, s. 84-88.

C. Feschotte, Bornavirus enters the genome, Nature, vol. 463, 7. januar 2010, s. 39-40.