Maja Schøler mener det er en fordel å gå sammen i små grupper for å oppnå de beste resultatene. Da kan man støtte hverandre med forsettene. (Foto: yulana, Shutterstock, NTB scanpix)
Vil du endre livsstil? Små skritt og enkle triks virker
Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.
Nyttårsforsettene har for lengst begynt å bli litt slitne hos de fleste av oss nå.
Ambisjonen om å trene fem dager i uken og holde seg helt vekk fra sjokolade og fet mat, møter motstand i hverdagen.
Nå viser ny forskning at det er mulig å endre livsstil ved å ta små skritt og bruke enkle triks som handlelister.
– Det er vanskelig å endre vaner i en hverdag med kresne barn og en hektisk arbeidsdag. Derfor bør folk automatisere for eksempel handling og matlaging, slik at de ikke hele tiden må tenke over om det de spiser, er sunt eller ikke, forteller Maja Schøler, som står bak den nye forskningen.
Schøler arbeider ved avdelingen for etnologi og senter for sunn aldring ved Københavns Universitet
Ifølge Maja Schøler fulgte kursdeltagerne programmet «Små skritt», og den kan også være nyttig utenfor kommunal regi.
Programmet kan lastes ned, så alle de håndgripelige rådene, veiledning til innkjøp og handlingsplaner er fritt tilgjengelig.
Endret livsstil gjennom kommunalt tilbud
Schøler har hun fulgt tolv menn som forsøkte å endre livsstil gjennom et kommunalt tilbud. Kurset stammet fra anbefalinger fram myndighetene og foregikk i Vallensbæk kommune.
Noen av deltakerne hadde store ambisjoner, mens andre var ute etter små endringer. Men alle hadde gjort framskritt etter 15 måneder.
Det store spørsmålet er selvfølgelig hva de gjorde.
– Jeg hadde egentlig tenkt å forske på hvorfor folk ikke lykkes, men så skjedde det motsatte. Da ble jeg mer interessert i å se på hva som virket og hvorfor. Jeg fokuserte på hva som skjer når man endrer rutiner og vaner, på hva slags metoder og relasjoner som tas i bruk – og hvorfor, forklarer Schøler.
De små tingene virker
Schølers forskning viste at enkle og konkrete grep fungerte.
Det var ikke opplysningskampanjer om hva sunn mat er og hvor farlig det er å røyke, men derimot et lite kort med sunne matvalg som mennene tok med seg når de skulle handle mat.
Det var ikke detaljerte treningsplanen, men å gå fra fløte til kaffefløte i kaffen – og så til melk og til slutt ingenting.
Det var påminnelser på en mobiltelefon om at en av deltakerne skulle huske å spise et mellommåltid, og det var samholdet i gruppen og familiestøtte som holdt mennene på sporet.
– Et av de store problemene ved livsstilsendringer er at folk ofte føler et savn hvis de forsøker å endre på ting for raskt. Helsepersonell fokuserer ofte på et ideal om et sunt liv, men for mange er det uoppnåelig. Men en enkel handlingsplan, for eksempel å ta én porsjon til middag og la gryta stå på kjøkkenet, kan være et lite skritt som på lang sikt kan føre til en livsstilsendring som kan bli permanent, sier Schøler.
Hverdagen er viktig
Tine Damsholt er professor ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet, og hun ledet utvalget som vurderte Schølers nye doktoravhandling.
Damsholt synes at avhandlingen kaster lys over hva livsstilsendringer er, og hvordan de kan lykkes.
Hun peker på at forskningen tydelig viser at livsstilsendringer er mye mer komplekse enn det vi kan få inntrykk av i opplysningskampanjene.
Informasjon får ikke folk til å endre livsstilen, påpeker hun.
– Folk lever ikke i et kulturelt vakuum, og derfor må vi se på omgivelsene hvis livsstilsendringer skal lykkes. Avhandlingen viser at det finnes mange teknikker og konkrete ting som kan hjelpe. Det bidrar også til en forståelse av hverdagen som en kompleks størrelse, og hvordan det påvirker de som vil endre på noe i livet, sier Damsholt.
Vaner er vanskelige å bryte
Livsstilsendringer er ifølge Maja Schøler vanskelig fordi vi er vanemennesker.
I en hektisk hverdag kan vi ikke holde fullt fokus på ønsket om å endre livsstil. Da faller vi raskt tilbake til de gamle vanene.
Vi skyfler de samme tingene i handlekurven, putter den samme fløten i kaffen og havner på sofaen i stedet for å komme oss ut i skogen.
Lett å endre livsstil
– Det er paradoksalt at vi i dag vet så utrolig mye om effekten av sunn mat og trening, men likevel blir folk mer og mer overvektige. Det er bare de aller færreste som har nok disiplin til å bare kjøpe sunn mat, og å trene nok. Alle andre henger fast i rutiner som det er vanskelige å bryte. Vi vet hva vi bør gjøre, men vi gjør det ikke, forklarer Schøler.
Schøler fulgte mennene på kurset og intervjuet dem gjennom to og et halvt år.
I intervjuene ga mennene blant annet uttrykk for at de trivdes godt med de konkrete gjenstandene som den laminerte handleguiden som på sett og vis fratok dem ansvaret for å skulle tenke over om den maten de puttet i kurven var sunn eller ikke.
De fulgte bare anvisningene og måtte ikke ta stilling til alt selv.
Også gruppesamholdet holdt mennene på sporet måned etter måned. De utvekslet erfaringer og kunne kjenne seg igjen i andres opplevelser.
– Holdningen var «hvis de andre klarer det, så kan jeg også det». Det fikk dem til å komme tilbake på sporet, selv om de kanskje hadde falt litt fra, sier Schøler.
Schøler forteller også at hun ble overrasket over hvor lett mennene synes livsstilsendringen var.
– Forskningen forteller oss alltid hvor vanskelig det er å endre livsstil, men her hadde vi en gruppe menn som på bakgrunn av noen veldig enkle tiltak synes det var lett.
Alle kan gjøre det
Maja Schøler mener det er en fordel å gå sammen i små grupper for å oppnå de beste resultatene. Da kan man støtte hverandre med forsettene.
Det kan også være en god idé med en primus motor som kan sørge for framdrift.
– Når det er opp til hver og en, tar hverdagen raskt over. Bare noe så enkelt som å finne en sunn oppskrift til en felles matlagingskveld var vanskelig for de tolv forsøkspersonene. Det er en av fallgruvene som det er viktig å passe på. Så snart hverdagen blir litt vanskelig, begynner man å lage den samme fete maten igjen, hvis det ikke finnes andre alternativer som er lett tilgjengelig, sier Schøler.
Endret holdning til livsstil
Schøler forteller at de små skritt er veien til en varig livsstilsendring. Det kan gi et sunnere liv og en varig holdningsendring.
Hun forteller at kursdeltakerne i begynnelsen av kurset snakket mye om all den maten de måtte unnvære. På slutten av kurset sa de at mye av den maten, som pommes frites eller fet saus, virket mindre fristende.
– Noen sa for eksempel at de nå mente at skyr smaker bedre en crème fraîche, ler Schøler.
Det er altså ikke et spørsmål om å gå fra A til Å i ett kjempeskritt, men å gå fra A til B til C og så videre.
– Da vi avsluttet, hadde de fleste gått ned i vekt, og alle hadde endret livsstil. De endret holdning til blant annet god, sunn mat og en sunnere hverdag, og det er det som virkelig utgjør en forskjell. Det påvirker måten folk reflekterer over sin egen livsstil, og det fungerer i det lange løp, sier Schøler.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
