Det å få vite om risikogener ser ut til å påvirke oss mindre enn mange trodde, ifølge ny forskning.

Gentest skremmer oss ikke til bedre livsstil

Gentester kan forteller om du har høy risiko for å få lidelser som hjertesykdom eller Alzheimer. Men slik informasjon får sjelden folk til å til å endre livsstil, ifølge ny forskning.

24.3 2016 04:00

Det blir stadig enklere og billigere å gjøre gentester. Helsepersonell kan undersøke om du bærer gener som gjør deg disponert for en rekke sykdommer, for eksempel hjertesykdom, ulike kreftformer eller diabetes. Noen slike tester er til og med tilgjengelig på apoteket.

Denne utviklingen har både gitt forhåpninger og bekymringer, og diskusjoner om hvorvidt det er positivt eller negativt å bruke slike tester. 

For på den ene siden kan innsikten i genene spore til positive livsstilsendringer. Vet du at du har en høy risiko for å utvikle diabetes, kan du forebygge denne utviklingen ved å bli mer fysisk aktiv.

På den annen side kan viten om genene ha negative konsekvenser. Du kan føle at sykdommen er forutbestemt, og kanskje bli mindre motivert til å leve sunt. Og sykdomsfaren kan gi depresjon eller angst. Gentesting kan gjøre oss sykere, skrev Universitetet i Bergen i 2014.

Tidligere undersøkelser har antydet at mennesker som får vite om risikogener for brystkreft oftere blir med i screeningprogrammer eller fjerner brystene. Men ellers vet vi ikke så mye sikkert om hva ny viten om egne gener har å si for oss.

Ingen virkning

Nå har forskeren Gareth H. Hollands og kollegaene hans gått igjennom data fra 18 tidligere studier rundt temaet, for å finne ut hva de samlet sier om saken.

Og svaret er i grunnen at informasjonen ikke gjør stort, hverken fra eller til.

Det ser rett og slett ikke ut til at informasjon om risikogener har noen særlig effekt på folks oppførsel, hverken negativ eller positiv.

Informasjonen om genene så ikke ut til å påvirke røyking eller vaner rundt kosthold eller fysisk aktivitet. Forskerne fant heller ikke endringer i bruken av alkohol, medisiner eller solbeskyttelse. Eller i deltagelse i screening-programmer.

Kunnskap om risikogener så ikke ut til å ha noen innvirkning på motivasjonen til å gjøre livsstilsendringer.

På den annen side virket det heller ikke som om informasjonen hadde noen negative effekter, som høyere forekomst av angst eller depresjon.

Mange svakheter

Eksisterende kunnskap støtter ikke bruk av gentesting for å få folk til å endre livsstil og slik forebygge sykdom, konkluderer Hollands og co.

De vedgår samtidig at det er en rekke svakheter ved den nye gjennomgangen.

Flere av studiene som forskerne gikk igjennom var ikke spesielt godt egnet til å finne eventuelle effekter, spesielt ikke dersom utslagene var beskjedne.

Det er også relativt sannsynlig at forskerne bare har fått tak i et visst utvalg av studier som er gjort på dette temaet. Resultatet kan dermed være skjevt. Til sammen gjør alle begrensningene at resultatet må tolkes med varsomhet, skriver forskerne.

Men ut fra forskningen som finnes til nå blir det nok vanskelig å hevde at informasjon om genetisk risiko for sykdom har en stor innvirkning på folk flest.

Referanse:

G. J. Hollands, D. P. French, S. J. Griffin, A. T. Prevost, S. Sutton, S. King, T. M. Marteau, The impact of communicating genetic risks of disease on risk-reducing health behaviour: systematic review with meta-analysis, BMJ, mars 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

– Tidlig overnattingssamvær bidrar til regelmessig kontakt mellom far og barn, noe som er bra for barns utvikling, sier professor Frode Thuen.