Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Leger, sykepleiere og fysioterapeuter klarer ikke alltid å få pasientene til å innse alvoret, og etterlyser mer opplæring i hvordan de skal kommunisere.

Klarer ikke å motivere pasienter til å legge om livsstilen

Pasienter med kronisk hjertesykdom trenger veiledning for å spise sunnere, slutte å røyke og for å bevege seg mer. Den hjelpen lykkes ikke alltid leger, sykepleiere og fysioterapeuter i å gi dem.

8.4 2016 04:00

Hjerte- og karsykdom tar livet av mange mennesker. Årsaken er ofte usunn livsstil, som røyking, stillesitting eller dårlig kosthold. Å legge om til et sunnere liv vil redusere faren for å bli syk, likevel er det mange som ikke klarer å endre vanene.

Leger, sykepleiere og fysioterapeuter har en viktig rolle i å hjelpe oss til bedre vaner. Men selv om de både skal og vil gi pasientene den opplæringen de trenger, viser flere studier at de ofte ikke får til de helt nødvendige samtalene om livsstilsendring.

Opplæringen av pasienter blir forsømt.

– Den faglige dialogen mangler. Helsepersonellet ønsker bedre støtte og rom for å diskutere pasientopplæring med kolleger, men det ser ikke ut til å være kultur for det, sier Margrét Hrönn Svavarsdóttir ved NTNU.

Vil hjelpe, men får det ikke til

Svavarsdóttir har intervjuet pasienter og helsepersonell fra Norge og Island for å undersøke hva som kjennetegner den gode opplæringen av pasienter.

– Pasientopplæring handler om å gi informasjon og kunnskap til å gjøre livsstilsendringene. Vi må hjelpe pasientene til å mestre livet med sykdom, sier Svavarsdóttir.

Tre viktige egenskaper kom fram av intervjuene: Helsepersonellet må ha teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og evne til å kommunisere budskapet på en god måte.

De aller fleste har bred kunnskap og erfaring, men det er ingen selvfølge at informasjonen kommuniseres til pasientene på en måte de tar til seg.

Trenger opplæring selv


– Teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og gode kommunikasjonsevner er nøkkelegenskaper for helsepersonell, sier Margrét Hrönn Svavarsdóttir. Hun jobber ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie ved NTNU i Gjøvik og ved Universitetet i Akureyri på Island. (Foto: Privat)

– Det er viktig at pasientene innser alvoret i situasjonen. Da er evnen til å snakke på en måte pasientene forstår og skape tillit og troverdighet, sentralt, sier Svavarsdóttir.

Det er bare hvis de selv vil gjøre en innsats for å bli friskere at de vil lykkes med livsstilsendringene. Helsepersonellet må klare å opprette et godt klima for dialog og motivere pasientene til å ville ta grep om eget liv. For å mestre disse viktige samtalene har helsepersonellet selv behov for trening og opplæring.

Det er stort potensial for forbedring, og leger, sykepleiere og fysioterapeuter må selv bygge den kulturen for diskusjon og dialog som de savner, mener Svavarsdóttir.

For å planlegge og utføre god opplæring til pasienter med hjerte- og karsykdom, kan de diskutere pasientopplæringen med hverandre og gjennomføre rollespill for å simulere situasjoner og scenarier med kolleger til hjelp.

Svavarsdóttirs studier skal brukes i det videre arbeidet med å tilrettelegge for veiledning av helsepersonell, slik at pasientopplæringen blir bedre ivaretatt.

Referanser:

Svavarsdottir, Sigurdardottir og Steinsbekk: Knowledge and skills needed for patient education for individuals with coronary heart disease: The perspective of health professionals. European journal of cardiovascular nursing, februar 2016, doi: 10.1177/1474515114551123. Sammendrag

Svavarsdottir, Sigurdardottir og Steinsbekk: What is a good educator? A qualitative study on the perspective of individuals with coronary heart disease. European journal of cardiovascular nursing, november 2015, doi: 10.1177/1474515115618569. Sammendrag

Svavarsdottir, Sigurdardottir og Steinsbekk: How to become an expert educator: a qualitative study on the view of health professionals with experience in patient education. BMC Medical Education, mai 2015, doi: 10.1186/s12909-015-0370-x.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

– Tidlig overnattingssamvær bidrar til regelmessig kontakt mellom far og barn, noe som er bra for barns utvikling, sier professor Frode Thuen.