Forskerne fant ut at ektefeller til diabetikere, både kvinner og menn, hadde større sannsynlighet for å selv ha diabetes type to

Får oftere livsstilssykdommer hvis ektefellen har det

Sammenhengen kan verken forklares med kosthold, røyking eller trening.

22.9 2016 04:00

Mange ektefeller deler den samme livsstilen. De spiser for eksempel ofte den samme maten og har de samme treningsvanene. Nå har forskere ved Shanghai Jiao Tong University School of Medicine undersøkt om ektefellene til personer med diabetes type 2 har en forhøyet risiko for å utvikle den samme sykdommen selv.

Forskerne fant ut at ektefeller til diabetikere, både kvinner og menn, hadde større sannsynlighet for å selv ha diabetes type 2. Forskerne hevder at sammenhengen ikke kan forklares av andre kjente risikofaktorer for diabetes.

Diabetes type 2 har blitt en utbredt sykdom over hele verden. Sykdommen kjennetegnes av at kroppen enten produserer for lite av det blodsukkerregulerende hormonet insulin, eller at cellene ikke klarer å ta opp nok insulin. Det siste kalles insulinresistens.  

For lite insulin fører til at blodsukkeret kan bli faretruende høyt etter et at man har spist. For mye sukker i blodet kan føre til koma og i verste fall død, mens et for høyt blodsukker over lengre tid kan øke risikoen for blant annet slag og hjerte- og karsykdom.

Overvekt, lite fysisk aktivitet og et usunt kosthold er viktige risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2. Økningen i mennesker som har sykdommen, har skjedd i takt med at flere og flere nå har en livsstil med mye energitett mat og stillesitting.

Diabetes type 2 kan i motsetning til diabetes type 1 forebygges med for eksempel trening og et sunnere kosthold.

Tverrsnittstudie med 34 805 kinesiske ektepar

Den nye studien var en landsdekkende studie som baserte seg på registrerte helseopplysninger fra 34 805 kinesiske ektepar. Alle deltagerne var over 40 år gamle.

I Kina har rundt 11,6 prosent av befolkningen diabetes type 2, noe som tilsvarer mer enn hundre millioner mennesker.

Forskerne samlet inn informasjon om helse, arbeid og utdanning, livsstilsvaner og medisinbruk gjennom personlige intervjuer. Svarene ble registrert i spørreskjemaer, og personer som var gift med hverandre ble identifisert automatisk gjennom spørreskjemaene. Det ble også tatt blodprøver av pasientene hvor forskerne målte blodsukkeret både før og etter måltid. I tillegg målte forskerne livvidden og beregnet deltagernes BMI.

Kun deltagere som hadde fått diagnostisert diabetes type 2 etter at ekteskapet ble inngått fikk være med i studien.


Professor og overlege Kåre I. Birkeland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)

Professor og overlege Kåre I. Birkeland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo er ikke ukjent med at ektepar kan ha de samme kroniske sykdommene.

– Jeg har støtt på flere slike par i min kliniske hverdag, selv om man kanskje får et litt skjevt bilde av det når man jobber med diabetes og overvekt hver dag. Det er ikke urimelig å anta at ektefeller til diabetikere kan ha økt risiko for diabetes da ektepar ofte deler de samme levevanene. 

Ektefellens diabetes en risikofaktor

Forskerne delte deltagerne i to grupper. I den ene gruppen havnet alle kvinner med diabetes type 2, og i den andre gruppen ble alle mennene med denne sykdommen plassert. På denne måten kunne forskerne undersøke sannsynligheten for å ha diabetes både for koner og ektemenn.

I tillegg delte forskerne deltagerne inn i aldersgrupper, slik at alder ikke skulle påvirke resultatene.

De fant ut at menn med koner som hadde diabetes, hadde større sannsynlighet for å selv ha diabetes, sammenlignet med menn som hadde koner uten diabetes.

De hadde også større sannsynlighet for å ha uoppdaget diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdom. Funnene var svært like for kvinner som hadde ektemenn med diabetes.

Sammenhengen gjaldt for menn uavhengig av hvor lenge konene deres hadde hatt sykdommen. For kvinner ble sammenhengen mellom deres egen diabetes og mannens diabetes svakere jo lenger han hadde hatt sykdommen. Dette tror forskerne er fordi kvinner kanskje har lettere for å legge om levevanene sine når mannen får diabetes, enn motsatt.

Små forskjeller

I analysen kontrollerte forskerne for informasjonen de hadde om arbeid, utdanning, livsstilsfaktorer som røyking, kosthold og fysisk aktivitet, samt om deltakerne hadde sykdommen i familien. Likevel så de at det var en sammenheng. Det kan bety at ektefellens diabetes var en risikofaktor uavhengig av andre kjente risikofaktorer som kanskje kunne forklart hvorfor personen selv også fikk diabetes.

Men Kåre I. Birkeland tror det kan være andre risikofaktorer som forskerne ikke har tatt med eller hatt god nok informasjon om, som kan forklare sammenhengen.

– Selv om forskerne har kontrollert for mange faktorer i sin analyse kan det være flere risikofaktorer for diabetes enn dem man umiddelbart tenker på. Det kan være mange faktorer i miljøet som kan forklare sammenhengen. Kanskje er det miljøgifter eller andre risikofaktorer som ekteparene deler.

Birkeland påpeker også at forskerne ikke har god nok informasjon om kostholdet til deltagerne.

– I denne studien skulle deltagerne selv rapportere hvor mye de spiste av ulike matvarer. Vi vet at slike kostundersøkelser har begrenset evne til å fange opp viktige komponenter i kostholdet.  

Selv om en ektefelle med diabetes ble funnet å være som en risikofaktor for diabetes hos partneren, var forskjellene bare på henholdsvis 6,3 prosentpoeng for diabetes hos menn og 5,5 prosentpoeng for diabetes hos kvinner. Det kan diskuteres hvor betydelig dette funnet er.

– Det er fint å ha store epidemiologiske studier med mange deltagere, slik det er i denne studien. Men samtidig fører dette ofte til at man får signifikante funn selv om forskjellene er små og uten at funnet nødvendigvis har noen klinisk verdi. Rundt seks av 100 deltagere med diabetes i denne studien hadde diabetes «fordi ektefellen hadde det».

– Dette betyr også at 94 av 100 deltagere hadde diabetes av andre årsaker, sier Birkeland.

Forskerne bak studien mener at resultatene deres tyder på at livsstilsendringer hos diabetikere ikke bare kan være bra for dem selv, men også for deres kjære. Kanskje dette blir ekstra motivasjon for pasienten?

I tillegg mener forskerne at ektefellene til diabetikere burde være oppmerksomme på egne risikofaktorer og kanskje gå en ekstra tur til legen.

– Det er ikke dumt å være oppmerksom på dette, og vektlegge det i helseopplysning og forebyggende arbeid. Samtidig kan man ikke trekke noen konklusjoner om årsakssammenhenger i en slik observasjonsstudie, avslutter Birkeland.

Referanse:

Jichao Sun m.fl.: Prevalence of Diabetes and Cardiometabolic Disorders in Spouses of Diabetic Individuals, American Journal of Epidemiology, 16. August 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Diabetes

* Diabetes er en kompleks folkesykdom. At sykdommen er kompleks betyr at den skyldes et samspill mellom mange gener og miljøfaktorer. Det finnes to hovedtyper av diabetes.

* Type 1 skyldes en ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og forekommer hovedsakelig hos barn og unge. Forskerne vet ennå ikke hvilke miljøfaktorer som er avgjørende for at sykdommen bryter ut.

* Type 2 er vanligst hos voksne og eldre, og her er livsstil ofte helt avgjørende.

* Kreft, astma og hjerte-karsykdommer er eksempler på andre komplekse folkesykdommer.

Emneord

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.