Danskene er utålmodige. Både i København, på Fyn og i Nordjylland har byggingen av store, sentraliserte sykehus sprengt tidsplanen med flere år og budsjettet med opptil milliarder av skattebetalernes kroner.

Hvordan kan danske forhindre at nye sykehus eller andre store byggeprosjekter i Danmark blir forsinket og dyrere enn beregnet? Jo, se til Norge, oppfordrer danske forskere.

– Har en klar oppskrift

– Vi må se nøye på hvordan vi starter og følger opp byggeprosjekter i Danmark, sier Christian Thuesen, førsteamanuensis i byggeprosjekter ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Det mangler styring og kontroll med byggingen av de såkalte supersykehusene i Danmark, mener han. Thuesen uttaler seg på bakgrunn av en rapport om 16 sykehusbygginger i Danmark som han har skrevet sammen med Martin Kjær, tidligere direktør ved Aalborg Universitetssykehus.

– Vi har ikke én fast prosedyre for hva man skal gjøre ved disse virkelig komplekse byggeprosjektene som for eksempel et supersykehus er, sier Thuesen.

Men det har vi i Norge, sier forskeren til den danske forskningsavisen Videnskab.dk. «Våre nordiske høyfjellsnaboer har en klar oppskrift på hvordan vanskelige byggeprosjekter til over én milliard norske kroner skal lykkes», skriver avisen.

Forskning bekrefter at byggeprosjekter i Norge stort sett holder både tid og budsjett.

Samme kontor vurderer alle offentlige byggeprosjekter

Hovedingrediensen i den norske oppskriften er en såkalt sentral prosjektmodell som brukes av rådgivere med stor kompetanse innen byggeledelse og prosjektering, skriver Videnskab.dk. Ekspertene tilhører et statlig kontor som har ansvaret for å godkjenne eller avvise byggeprosjekter.

– De sakkyndige vurderer prosjektforslaget ut fra om det er riktig utformet. Har det riktig mål? Og har de en god plan for å nå målet, de riktige menneskene til å gjøre jobben og et realistisk budsjett? sier Thuesen.

I Danmark har de ikke ett samlet kontor som vurderer om offentlige byggeprosjekter er planlagt slik at det er mulig å komme i mål med dem.

Dermed kan det være tjenestemenn i for eksempel Helse- eller samferdselsdepartementet som skal vurdere utbyggingene. Eller noen i Bygningsstyrelsen, som er eiendomsvirksomhet og byggherre for staten og universitetene. Eller det kan være ansatte i regionene.

– Men i Norge er kontoret med ansvar for de store, statsfinansierte byggeprosjektene samlet under én hatt i Finansdepartementet. Det er en god løsning, mener Thuesen.

Det gir en mye mer kontrollert prosess når det er de samme personene og samme prosedyren for alle store byggeprosjekter, mener også Søren Wandahl. Han er professor i byggeledelse ved Aarhus Universitet.

– Jeg er enig i at vi også bør ha en samlet instans i Danmark, sier han.

Følger med underveis

En del av modellen som Norge bruker, er også at alle byggeprosjekter skal evalueres fortløpende ut fra delmål og eventuelle utfordringer som oppstår underveis.

– Det er kompetente forskere som driver med følgeforskning, slik at man lærer av feil og uforutsette utfordringer som ofte er en del av en byggeprosess, sier Christian Thuesen.

I Danmark er den løpende evalueringen mildt sagt mangelfull, mener byggeeksperten.

– Vi vet faktisk ikke med sikkerhet hvordan det går her i Danmark. Vi hører mest om problemene når det har gått galt, for eksempel ved noen av våre danske sykehus, sier Thuesen.

Selv om byggeprosjekter selvsagt av og til blir vurdert, er det ikke et krav, legger Søren Wandahl til.

– Jeg mener at man bør vurdere å kreve evaluering av statlige byggeprosjekter. Så vi kan lære av feilene og bli bedre, sier han.

Uforutsette utgifter

I budsjetteringen av store, statsfinansierte byggeprosjekter bruker Norge en metode som kalles suksessiv kalkulasjon.

– Det betyr at de regner inn en konstant usikkerhet i budsjettet, som blir mindre og mindre etter hvert som prosjektet skrider frem og mer kunnskap samles inn, forklarer Thuesen.

Metoden er faktisk dansk og utviklet på 1970-tallet av DTU-professor Steen Lichtenberg. Men den er ikke lenger utbredt i danske byggeprosjekter, forteller Thuesen.

– Det er en skam, for selv om metoden krever mye arbeid, gir den et veldig godt utgangspunkt for et solid budsjett som tar høyde for uforutsette utgifter underveis, sier han.

En fleksibel timeplan

Det suksessive prinsippet brukes også når det gjelder tidsplanlegging i store byggeprosjekter, forklarer Søren Wandahl.

Prinsippet baserer seg på at man godtar at man ikke kan planlegge i detalj hva som skal skje på byggeplassen måneder eller år inn i fremtiden.

Byggeplanleggingen deles rett og slett opp i mindre biter. Dette kalles også lean planning.

Det er nemlig mange faktorer som avgjør om du kan nå målet ditt til det planlagte tidspunktet.

For eksempel om du kan få levert riktige materialer eller utstyr, om du har nok arbeidskraft til å få arbeidet utført, riktige tegninger og om værforholdene er gode nok til å jobbe.

Derfor planlegger entreprenøren produksjonsdetaljene omtrent en uke frem i tid.

 – Det virker kanskje litt sprøtt, men det vil alltid være et element av usikkerhet når man bygger noe. Og det suksessive prinsippet tar høyde for det, sier Søren Wandahl.

Han peker også på forskning som viser at byggeprosjekter som bruker suksessiv planlegging, øker produktiviteten og evnen til å overholde tidsplanen med mer enn 20 prosent.

Danskene trenger ikke direkte å kopiere Norges måte å håndtere store byggeprosjekter på, men kan la seg inspirere, mener Thuesen.

– Vi kan ta noen av elementene som fungerer godt og implementere dem i dansk utbygging, sier han.

LES OGSÅ

Oppsiktsvekkende billig å fange CO2 i store byggeprosjekter

Er skyskrapere mer klimavennlige?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på