Lake Pontchartrain Causeway, som ligger i Louisiana i USA, er verdens lengste bro over vann.

(Foto: Glenn/Wikimedia)

Oppsiktsvekkende billig å fange CO₂ i store byggeprosjekter

Ny norsk studie viser at byggingen av en stor bro bare behøver å bli én prosent dyrere om man kutter halvparten av klimagassutslippene.

Bård Amundsen JOURNALIST

Publisert 02.07.2023 - 04:30

Forskningen til SINTEF-forskerne får nå internasjonal oppmerksomhet.

Karbonfangst og -lagring – forkortet CCS – er ofte blitt kritisert for å bli for dyrt. Spesielt om det anvendes i sammenheng med byggeprosjekter.

– Mange studier har undersøkt den økonomiske effekten av CCS på råvarer som sement og stål.

– Men de har ikke sett på prisen på sluttproduktet, sier forskeren Simon Roussanaly til Geoforskning.no.

les også

Slik blir gamle hus klimasnille

Kun 1 prosent dyrere

Forskerne har i denne studien undersøkt byggingen av verdens lengste bro over vann.

Det er ikke tilfeldig at de valgte den kjente Lake Pontchartrain-bilbroen i Louisiana i USA som regneeksempel. Den er 38 kilometer lang og passerer en stor innsjø nord for New Orleans. Broen er laget av rundt 75.000 tonn sement og innpå 25.000 tonn stål.

SINTEF-studien viser at om man hadde tatt i bruk CO2-fangst og -lagring i dette broprosjektet, så ville det i utgangspunktet føre til en betydelig økning i kostnadene for de enkelte råvarene.

Prisen på sementen ville ha økt med hele 60 prosent. Stålprisen ville ha økt med 13 prosent.

Sånn umiddelbart kan dette høres ut som en skremmende høy prisøkning.

Sementprisen økte med 60 prosent og stålprisen økte med 13 prosent. Likevel utgjorde ikke dette mer enn 1 prosent prisøkning på prosjektet. Klimagassutslippene ble halvert.

Sement og stål skaper 15 prosent av klimagassutslippene

Men forskerne mener at det er viktig å sette disse kostnadene i perspektiv.

For overraskende nok utgjør sement og stål kun en liten andel av de totale kostnadene ved en konstruksjon som dette, selv om forbruket av sement og stål er stort.

Derfor blir den totale kostnadsøkningen for prosjektet ikke mer enn rundt én prosent om man tar i bruk CCS.

CCS-teknologi

CCS er en forkortelse for det engelske begrepet Carbon Capture and Storage. På norsk kaller vi det karbonfangst og -lagring.
Karbonet som omtales, er klimagassen CO₂, som vi slipper ut når vi brenner olje, kull og gass. Eller når vi lager sement eller stål.
Karbonfangst og -lagring omfatter en rekke teknologier. CO₂ som blir fanget, kan for eksempel lagres i gamle og stabile oljereservoarer som blir forseglet.

Kilder: SINTEF og SNL

Studien hos SINTEF er så oppsiktsvekkende at den blir omtalt av forskningstidsskriftet Science.

– Skal vi nå klimamålene, er vi avhengige av CCS.

– Da er det en god nyhet at det er en effektiv klimateknologi og i vår studie ikke spesielt kostbart. Derfor er det er veldig fint at denne forskningen nå får internasjonal synlighet, sier Roussanaly til Geoforskning.no.

Sement- og stålindustrien står alene for til sammen 15 prosent av verdens CO2-utslipp. Klarer vi å redusere disse utslippene, vil det kunne få stor betydning for den globale oppvarmingen.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Sai Gokul Subraveti m. fl: «Is Carbon Capture and Storage (CCS) Really So Expensive? An Analysis of Cascading Costs and CO₂ Emissions Reduction of Industrial CCS Implementation on the Construction of a Bridge», Environmental Science Technology, 2023.

les også