I følge FN står kjøttforbruket for nesten 20 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Men norske forbrukere er ikke interessert i å gjøre noe med sitt eget forbruk. Norske menn og kvinner har aldri spist så mye kjøtt som vi gjør nå.  (Foto: Jan Ovind, NTB scanpix)
I følge FN står kjøttforbruket for nesten 20 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Men norske forbrukere er ikke interessert i å gjøre noe med sitt eget forbruk. Norske menn og kvinner har aldri spist så mye kjøtt som vi gjør nå. (Foto: Jan Ovind, NTB scanpix)

Vi mener at andre skal redde miljøet

Verken kjøttmiddagene eller flyreisene er vi villige til kutte ned på. Vi skyver i større og større grad ansvaret for miljøproblemene over på andre enn oss selv.

Publisert

Myndigheter og næringsliv har hovedansvaret for å gjøre noe med klima- og miljøproblemene. Forbrukerne selv skal ikke selv ta de ubehagelige miljøvalgene gjennom å redusere forbruket sitt.

Dette er hovedkonklusjonen i en ny undersøkelse om endringer i forbrukernes miljøholdninger som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har foretatt.

Klar tendens siden 1993

Norske forbrukere er spurt om holdninger til miljø fra 1993 og fram til 2015. Dataene viser med tydelighet at troen på ny teknologi har økt hele denne perioden. Troen på at vi forbrukerne har ansvar er svekket.

Vår vilje til å gi avkall på tjenester vi selv bruker har også gått jevnt nedover i denne perioden.

Torvald Tangeland, forsker ved SIFO, mener at politiske signaler er viktige for forbrukernes holdninger. Politikerne har ikke signalisert at vi bør spise mer kjøtt eller kjøper mindre klær. Tvert imot kommer det i konflikt med andre politiske målsettinger, mener han.  (Foto: SIFO)
Torvald Tangeland, forsker ved SIFO, mener at politiske signaler er viktige for forbrukernes holdninger. Politikerne har ikke signalisert at vi bør spise mer kjøtt eller kjøper mindre klær. Tvert imot kommer det i konflikt med andre politiske målsettinger, mener han. (Foto: SIFO)

– Dette er ikke positive resultatet, mener Torvald Tangeland, forsker ved SIFO og ansvarlig for studien.

– Vi ser jo at dette bildet forsterkes av annen statistikk. Antall transportkilometerne per person går opp, melder SSB. Avinor melder om mer flyvninger både innenlands og utenlands. Vi kjøper stadig mer.

Tror på CO2-fangsten

At teknologioptimismen har økt gjennom hele denne perioden, forklarer Tangeland med den offentlige debatten.

CO2-fangst og lagring blir stadig pekt på tiltak for å redusere utslippene fra oljeinstallasjoner, gass- og kullkraftverk.

– Samtidig vet vi at effekten av nye tekniske løsninger ikke er sterk nok til at vi kan få til en til reduksjon i klimagassutslippene. Det optimale er å forbruke mindre. Men dette budskapet er det svært vanskelig for politikere å gå til valg på.

Installert varmepumper, men sparer ikke energi

Forbruket av strøm er det forbrukerne selv sier at de har redusert mest de to siste årene.

– Strømforbruket er trolig det mange opplever som enklest å endre på. Enten ved å senke innetemperaturen eller slå av lyset i rom de ikke bruker.

Mange har også installert varmepumper og etterisolert hus, noe myndighetene har oppfordret til.

– Varmepumper er et spennende eksempel. Disse skulle bidra til strømreduksjon, men vi ser i praksis at oppvarmingen i privatboliger bare har endret seg. Miljøpotensialet var å spare energi. Jevnere døgntemperatur i boligene og erstatning av andre energikilder, som vedfyring, har medført at energiforbruket nødvendigvis ikke har gått ned slik teknologien i utgangspunktet skulle bidra med, mener SIFO-forskeren.

Tviholder på kjøttet

Kjøttforbruket er en av de områdene der flest sier at de ikke har redusert forbruket.

Mens over 30 prosent sier at de har redusert klesforbruket er det faktisk litt flere som sier at de ikke har redusert kjøttforbruket i 2015 enn det var i 2014.

Politikere snakker ikke om kjøtt og klær

Politiske signaler er svært viktige for forbrukernes holdninger, mener Tangeland.

– Det har vært rettet lite oppmerksomhet fra myndighetenes side om miljøutfordringene ved å spise kjøtt og kjøpe klær. Tvert imot kommer en reduksjon i forbruket av disse varene i konflikt med andre politiske målsettinger, mener han.

– Kjøttproduksjon er en viktig del av norsk landsbrukspoltikk. Da finanskrisen rammet Norge i 2008, oppfordret finansminister Kristin Halvorsen oss til å shoppe mer for å redde norsk økonomi. Det viser at det er viktigere for politikerne å opprettholde økonomien enn økologien.

Kilde: 

Forbrukstrender 2015, Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas, Prosjektnotat nr. 5 2015