Varmepumper gir ikke strømsparing

Varmepumper gjør ikke strømregningen din mindre. Den billigere energien gjør nemlig at du bruker mer. 
20.6 2011 05:00


Varmepumpen gir tre til fire ganger mer varme, ved samme energiforbruk, som tradisjonelle ovner (leverer tre til fire kWh varme for hver kWh elektrisitet). (Foto: Scanstockphoto)

Ut med dyr, elektrisk oppvarming og inn med billig varme fra varmepumper. Det er en del av myndighetenes oppskrift på å gjøre landet grønnere

Mange har tatt ideen til seg: over 500 000 varmepumper er installert i norske hus og hytter, ifølge Norsk varmepumpeforening. Pumpene henter inn varme fra luften utenfor.

Billig - og mer - energi

Nå viser dansk forskning at varmepumper ikke nødvendigvis senker energiforbruket.

Mange av oss blir tvert imot så begeistret for den billige energien at vi bare bruker enda mer varme enn før - og sparer derfor mye mindre enn vi hadde regnet med – eller faktisk ingenting.

– Når folk har fått varmepumpe, begynner en del å slappe litt mer av og tenker «nå kan vi bruke litt mer for vi får billigere energi». Derfor gir varmepumper gjennomsnittlig sett ingen innsparing i hytter – og i helårshus er innsparingen bare omkring 60 prosent av det den teoretisk sett ville være, konstaterer Kirsten Gram-Hanssen, prosjektleder og seniorforsker på Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg universitet.

Ny teknologi endrer vanene våre

Gram-Hanssen har, sammen med sin kollega Toke Haunstrup Christensen, undersøkt strømforbruket i mer enn 150 boliger med varmepumper og brukt intervjuer og spørreskjemaer for å finne ut hva den ekstra energien er blitt brukt til.

Det er særlig blitt vanlig varme opp flere rom i helårshuset og å holde fritidsboligen varm året rundt.

Undersøkelsen viser at teknologi i seg selv ikke skaper endringer i energiforbruket.

– Hvis vi skal spare på energien, må vi se på hva vi gjør til daglig, påpeker Gram-Hanssen.

– Man hører ofte at det er vanskelig å få folk til å bruke mindre energi fordi det er vanskelig å få dem til å endre vaner.

– Jeg synes problemet er det stikk motsatte: Hvis folk bare ville slutte å endre livsstil når de fikk ny teknologi, så hadde alle tiltakene gjennom de siste 10–20 årene begrenset energiforbruket betydelig, sier Gram-Hanssen.

Energiforbruk vokser med årene

De fleste sparer på energien det første året av varmepumpens liv, men så vokser strømforbruket igjen. Det er særlig eiere av fritidsboliger som vil ha ekstra varme.

Gjennomsnittlig bruker fritidsboliger med varmepumper like mye energi som før.

Regnskapet for helårshus er noe bedre: I Danmark er strømforbruket sunket med til sammen 23 prosent.

– Men også her er besparelsen mye mindre enn det man kunne vente fordi mange bruker mer, sier Gram-Hanssen.

Varmepumper gir mer komfort

Danskene er glade i varmepumpene sine. Hele to tredjedeler svarer «svært fornøyd» og bare en prosent er misfornøyde.

I en spørreskjemaundersøkelse sier de aller fleste at de er begeistret for «økt komfort», fordi varmen fra en pumpe oppleves som mer behagelig enn varmen fra et strømpanel – eller fordi det er deilig at dynene er lune når man kommer fram til sommerhuset.

Gram-Hanssen mener at det viser at varmepumpene går fra å være energieffektiv teknologi til å være komfortteknologi.

– Det betyr at vi ikke er så bekymret for energiforbruket og at vi kanskje vil bruke enda mer i fremtiden, sier han.

Også luftavkjøling

En varmepumpe kan også brukes som aircondition om sommeren, og spørsmålet er derfor om folk faktisk bruker pumpen slik.

– Vi har tidligere sett med biler at man er blitt vant til å bruke aircondition, selv om vi for noen år siden ikke trengte det. Jeg kan godt forestille meg at det framover også kommer til å utvikle seg slik bruk i boligene, selv om mange i dag ser på det som «tullete» og «luksus», sier Gram-Hanssen.

Familier med varmepumpe i huset brukte ekstra mye energi i 2003, da det var en varm sommer. Ifølge Gram-Hanssen kan det være et tegn på at varmepumpen ble brukt som aircondition.

Bare luft til luft-pumper er undersøkt

Forskerne har bare undersøkt de såkalte luft til luft-varmepumpene, og ikke luft til vann- eller jord til vann-modellene, som skal kobles til sentralvarmeanlegget i husene.

Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med strømselskapene SEAS-NVE og Lokalenergi, som har solgt varmepumper til kunder som har sagt ja til å være med i kartlegningen.

Som en del av undersøkelsen har teknikere undersøkt varmepumpenes forfatning hos tolv av familiene som har vært intervjuet.

Verken feil i teknikken eller feil i energimerkingen kan forklare den manglende reduksjonen i energiforbruket.

Resultatene har vært gjennom fagfellevurdering og er offentliggjort i to konferanseforedrag. Senere vil de bli utgitt som artikler i et vitenskapelig tidsskrift.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenke:

  • Toke Haunstrup Christensen og Kirsten Gram-Hanssen mfl: Air-to-Air Heat Pumps: A Wolf in Sheep’s Clothing?
  • Kirsten Gram-Hanssen og Toke Haunstrup Christensen mfl: Energy Savings with Air-to-Air Hest Pumps - True or False? Findings and Policy Implications from a Danish Study.
    Tilgjengelig for nedlasting her

Kirsten Gram-Hanssens profil (SBi)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Derfor bruker vi mer energi

Det er flere forklaringer på at folk bruker mer energi når de får en varmepumpe:

I helårshus øker mange temperaturen generelt, varmer opp flere rom og lar varmepumpen erstatte vedovnen.

I fritidsboligen øker mange temperaturen gjennom hele vinteren, i noen tilfeller helt opp til 16 grader. En årsak er at noen varmepumper ikke kan stilles inn på en lavere temperatur.

Dessuten kan varmepumpen brukes som aircondition om sommeren. Hvis du vil spare energi, er det en dårlig idé, konstaterer forskerne.

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.