Sosialarbeidere under press

Forsker frykter at NAV-brukere som trenger langsiktig hjelp kan bli skadelidende.

Publisert

Om NAV

NAV-reformen skal bidra til tettere oppfølging av brukere, raskere saksbehandling og mer tilpasset tjenesteyting, med et vidt spekter av tiltak og ytelser samlet under ett tak.

NAV ble opprettet 1. juli 2006.

Det er lokale NAV-kontorer i alle norske kommuner.

Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i nyere tid.

Kvalifiseringsprogrammet er tilbud om opplæring og arbeidstrening for de som har levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon.

NAV-kontorene inneholder ikke bare tidligere Aetat og trygdeetaten. De inneholder også en kommunal del, der oppgaver som økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og midlertidig botilbud ligger.

Tanken er at en samordning gir brukerne et bedre og mer helhetlig tilbud.

Det er i dag rundt 5000 kommunalt ansatte i NAV, og mange av disse er sosialarbeidere. Etter at NAV ble opprettet, opplever sosialarbeidere at de får mindre tid til å gi brukerne langsiktig og helhetlig oppfølging, slik de er lært opp til.

- Jeg er redd for at dette kan gå utover de som ikke får plass i kvalifiseringsprogrammet, og som kanskje trenger hjelpen mest, sier sosionom og forsker Anita Røysum ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hun har nylig skrevet sin doktorgradsavhandling om hvordan sosialarbeidere opplever NAV-reformen.

Sosialkunnskapen gis liten plass

HiOA-forsker Anita Røysum. (Foto: HiOA)
HiOA-forsker Anita Røysum. (Foto: HiOA)

Røysum har gjort feltarbeid ved et NAV-kontor, samt gjort observasjoner på konferanser om NAV-reformen og sosialt arbeid.

I tillegg har hun analysert stoff om NAV i Fontene, som er Fellesorganisasjonenes tidsskrift, i perioden fra januar 2005 til mars 2011.

Et hovedfunn er at sosialarbeidere opplever utfordringer med å gjøre kompetansen sin synlig, og at deres fagkultur og yrkesverdier gis relativt liten plass i NAV.

Sosialarbeiderne opplever at statens oppgaver og arbeidsmåter har dominert NAV-reformen.

- De opplever at de ikke får særlig respekt for at sosialt arbeid har basis i en profesjonsutdanning, sier Røysum.

Sentrale kriterier i utdanningen til sosialarbeidere er helhetsforståelse, endringsarbeid, samtaleferdigheter og kommunikasjon med brukere. Deres yrkesetikk fremhever at de skal ha fokus på solidaritet med utsatte grupper.

Etter NAV-reformen har det også blitt et økt fokus på saksbehandling, og dette skyldes blant annet økte krav til dokumentasjon.

- Mange sosialarbeidere mener at vi har fått et mer tungvint byråkrati etter sammenslåingen, og at arbeidsfokuset går på bekostning av det sosialfaglige arbeidet, understreker hun.

Bakgrunn:

Anita Røysum disputerte 18. oktober med doktorgradsavhandlingen «Sosialt arbeid i nye kontekster. Om sosialarbeideres erfaringer med NAV-reformen» ved Senter for profesjonsstudier på HiOA.