- Ikke noe sjakktrekk å ta de rike

– Det er ikke noe sjakktrekk å legge inn økte avgifter i Statsbudsjettet for 2009, hevder BI-forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Skatteforslagene i statsbudsjettet øker vanskelighetene for bedrifter som allerede går dårlig, mener professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI. Han er en av Norges fremste eksperter i skatterett.

Gjems-Onstad har analysert den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.

- Utslagene er ikke dramatiske. Men de er utidige og umusikalske under trykket fra en enestående internasjonal finanskrise, sier han.

Øker formuesskatten

Norge velger nå å forsterke bruken av formuesskatten. Næringsdrivende med fast eiendom skal betale minst 60 prosent mer formuesskatt.

Utslaget kommer gjennom innføringen av en nokså komplisert verdsettelsesmetode. Men hovedpoenget er enkelt: Minst 60 prosent opp, sier BI-professoren.

Han mener at endringen strider mot det Regjeringen ellers sier om at den ønsker å motarbeide nedgangen i bygg- og anleggsbransjen.

Professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI har finlest og analysert stadsbudsjettet for 2009.
Professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI har finlest og analysert stadsbudsjettet for 2009.

Økt formuesskatt betyr høyere kostnader og mindre lønnsomhet ved bygg. For den rødgrønne Regjeringen er formuesskatten blitt en fanesak, ifølge Gjems-Onstad.

- Ett resultat er at Norge nå går stikk i strid med den internasjonale utvikling der formuesskatten trappes ned.

Inntektene fra formuesskatten skal økes med 1,3 milliarder kroner til nær 13 milliarder kroner i 2009. Dermed blir det ifølge Gjems-Onstad vanskeligere å avvikle den.

Skattegenier i nord

Blant land vi naturlig sammenligner oss med, har man nå formuesskatt bare i Frankrike og Sveits, samt Spania som imidlertid har truffet vedtak som kan innebære opphevelse, sier forskeren og fortsetter:

- Norge er også i særklasse ved at formuesskatten rammer alle med lik sats som har en “formue” over 470 000 kroner – nok til – kanskje – å kjøpe et toilett i sentrum av Oslo.

I Frankrike er innslagspunktene for formuesskatten langt høyere. I Sveits er satsene betydelig lavere enn i Norge.

- Hvorfor har andre land funnet at formuesskatten ikke hører hjemme i et moderne skattesystem? Eller er det slik at det er vi her i Norge som er skatte- og avgiftsgenier, utfordrer Gjems-Onstad.

Han sier at inntektsskatten regulerer seg selv i forhold til konjunkturene. Går næringslivet godt, tjener de mer og staten øker sin inndragning av kjøpekraft. Går det dårlig, er det mindre til alle, også til det offentlige.

Formuesskatten virker motsatt, ifølge Gjems-Onstad. Den betales uavhengig av overskudd eller underskudd. Nå går Norge – som verden for øvrig – inn i en periode der det blir mer underskudd, mer konkurser og mer problemer i næringslivet.

- I en slik periode skal man ikke øke en underskuddsskatt som formuesskatten, påpeker skatteprofessoren.

- Avskaff arveavgiften

Arveavgiften blir mye mildere for folk flest.

- Det er en gledelig nyhet. Inntektene fra arveavgiften er meget moderat, sier Gjems-Onstad.

For 2009 er anslaget nå, etter lettelsene, 2,2 milliarder. Det er cirka to promille av det offentliges samlede skatteinntekter som er over 1 100 milliarder kroner.

- Når satsen for barn settes ned til 10 prosent og det avgiftsfrie beløpet opp til 470 000 kroner, burde neste naturlige skritt være å oppheve arveavgiften, foreslår BI-professoren.

Gjems-Onstad mener det er uklokt å opprettholde en så vidt upopulær avgift.

Arveavgiften stimulerer til unndragelse, og gir lite penger. Det er bedre for det offentlige å prioritere de store pengene, og opprettholde folks respekt for skattesystemet som helhet, sier han.

- Treffer man en norsk familie med noe penger som sier at de alltid overholder arveavgiftsreglene, vet du to ting: Du snakker med en løgner, og vedkommende tror du er temmelig naiv. Denne folkesporten bør avvikles.

Skatterådgiverne er årets budsjettvinnere

For næringsdrivende skal derimot arveavgiften skjerpes.

- Det pussige er at uansett hvor høye satsene har vært og hvordan reglene er utformet, det være seg i Norge eller andre land, ender det offentlige opp med lite arveavgift, skriver Ole Gjems-Onstad i sin analyse.

Han mener familiebedrifter planlegger over lang tid for å komme klar dette inngrepet i sin likviditet. I Norge har vi i årtier lest om at store bedriftsformuer skifter eier.

- Man hører om hundrevis av millioner og til dels milliarder som overføres til neste generasjon.

- Men vi hører sjelden om arveavgift. Og står det noe om arveavgift, er den lav i forhold til de reelle verdier på det som overføres.

Blant skatterådgivere sies det gjerne at arveavgiften rammer dem som dør brått. Da kan man ikke planlegge, sier Gjems-Onstad.

- Mange næringsdrivende vil i disse dager ringe sine skatterådgivere. ”Hva skal jeg gjøre?” Da bør svaret være: ”Kom hit så snakker vi om det. Men kjør forsiktig! Dør du underveis, så sitter familien igjen med både sorgen – og arveavgiften”.

De rike skal tas

Igjen er det de rike som skal tas, sier Gjems-Onstad.

- Den som blir rammet av Regjeringens skjerpelser, er som vanlig ordinære næringsdrivende, særlig dem som ikke driver avansert avgiftsplanlegging, samt de som er gjeldstynget.

De som treffes av arveavgiften, må gå til banken og låne penger. Men det synes banker i en finanskrise med kreditskvis ikke er noe gøy. Så igjen, en regjering med et dårlig timet skatteforslag, ifølge BI-professoren.

En klar vinnergruppe på årets skatteforslag, er skatterådgivere, hevder Ole Gjems-Onstad.

- Selv enkle ting blir nå mer komplisert. En tapergruppe er de som har trodd på politikeres løfter om et enklere skattesystem. Men dem er det ikke synd på. Hvor naiv er det lov å være?

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Ole Gjems-Onstads foredrag ”Skatter og avgifter i Statsbudsjettet for 2009”, holdt på Handelshøyskolen BIs statsbudsjettseminar 8. oktober 2008.
 

Powered by Labrador CMS