Vi blir færre, men eldre. Forskere kaster nytt lys over eldrebølgen. (Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi blir færre, men eldre. Forskere kaster nytt lys over eldrebølgen. (Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)

En eldre befolkning kan være bra for både oss og jorda

Flere miljøforskere hevder at samfunnet bør omfavne det at vi blir eldre og færre.

Published

Forskere mener at en mindre befolkning gir et mer bærekraftig samfunn og at kostnadene forbundet med en eldrebølge er håndterbare.

– I mange land har media fremstilt en befolkningsnedgang som et problem eller en krise, sier Frank Götmark, forsker ved Göteborgs universitet i Sverige, i en pressemelding.

– Alternativet endeløs befolkningsvekst ville vært økologisk umulig. Overbefolkning fører til mange alvorlige problemer, som høyt forbruk, dødelige konflikter over knappe ressurser og tap av leveområder som kan føre til at noen arter dør ut.

FNs befolkningsrapport fra 2017 viser at 14 prosent av landene i verden har en befolkningsnedgang, inkludert Japan, Tsjekkia og Estland. Rapporten tror at 32 prosent av alle landene vil ha en befolkningsnedgang innen 2050.

Kan føre til sosiale fordeler

Götmark og samfunnsøkonomen Akihiko Matsutani mener at en befolkningsnedgang vil føre til mindre arbeidsledighet, økende lønninger for arbeidstakere og dermed større formue per innbygger. En mindre befolkning betyr også mindre trengsel som kan føre til bedre pendlerforhold, mindre stress, opprettholdelse av flere grøntområder og forbedret livskvalitet, ifølge den israelske miljøforkjemperen Alon Tal.

I land med aldrende og synkende befolkninger er det mange som frykter store utfordringer for samfunnet. Men forskerne bak den nye studien hevder frykten er overdreven. De fant ingenting som støttet den populære teorien om at befolkningens aldring fører til mangel på arbeidskraft.

De anerkjenner likevel at det vil trengs mer penger til helsetjenester. I studien blir det antydet at denne økningen kan håndteres, men at samfunnet bør iverksette mer forebyggende omsorg for å redusere fremtidige utgifter.

– Vi må erkjenne at store befolkningsvekster er en global trussel. Kortsiktige økonomiske bekymringer kan ikke prioriteres over den langsiktige helsen til vårt miljø og samfunn, sier Götmark.

En sprekere befolkning

Arild Angelsen er professor i miljø- og utviklingsøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU. Han synes at den nye studien har flere gode poenger.

– Forsørgerbyrden er litt misvisende. Den har fanget opp at befolkningen blir eldre enn før, men ikke at den er friskere. Her har forskerne et poeng.

Han viser til Tromsø-undersøkelsen, som er Norges mest omfattende befolkningsundersøkelsen gjennom 40 år. Den viser at dagens 80-åringer er like sterke som forrige generasjons 75-åringer.

Studien er ledet av Folkehelseinstituttet, i samarbeid med forskere fra Universitetet i Tromsø, OsloMet og University College London.

Mer bekymret for robotisering

Et tema i debatten om en eldre befolkning har vært mangel på arbeidskraft. Angelsen er mer bekymret for robotisering.

– Det er snakk om både mangel på arbeidskraft og at arbeidskraft forsvinner på grunn av roboter. Begge kan ikke stemme.

– Dessuten er det mange som er interessert i å jobbe i Norge, så her er jeg lite bekymret.

Økte helseutgifter

– Det er et problem at vi får en aldrende befolkning og befolkningsnedgang, men utfordringen med eldrebølgen brukes også politisk for å fremme innstramminger i velferdsordninger.

Angelsen mener at økte helse- og pensjonsutgifter er en liten ulempe i det store bildet.

– Er det et land som kan tåle høyere pensjonsutgifter så er det vel Norge.

Det er likevel ingen tvil om at en eldrebølge vil bety høye helse- og pensjonsutgifter. I fremtiden vil også det være et stort behov for flere personer i omsorgsyrker.

Positivt for miljøet

– Utviklingen de siste tiårene har vist at vi har gjort mye med energieffektiviteten, og litt mindre med å få renere energi. Men de to store drivkreftene bak økte CO2 utslipp globalt, nemlig økonomisk vekst og befolkningsvekst, er lite opp til debatt.

Disse utfordringene er politisk sett vanskeligere å gjøre noe med.

Han viser til ettbarnspolitikken til Kina og en tidligere klimadebatt i Norge, der klimaforsker Jørgen Randers mente at folk ikke bør få mer enn ett barn som en del av klimaløsningen.

– Det er vanskelig å foreslå ettbarnspolitikk både fordi det er en del av evolusjonen å formere seg og antall barn er et personlig valg som folk har rett til å ta selv.

Et bidrag i riktig retning

At en befolkning enten stabiliserer seg eller får en nedgang, har flere positive følger for klimaet. Det vil blant annet bety mindre CO2-utslipp, mindre energiforbruk, mindre forsøpling og mindre menneskelig belastning på naturen.

– Vi kan ikke bare se på teknologiske løsninger i klimadebatten, men også på den samlede menneskelige aktivitet. Hvis vi av ulike grunner får en naturlig stabilisering eller nedgang i befolkningen så burde vi ut fra et klimaperspektiv applaudere det.

Befolkningsnedgang har vært vanskelig å skape noe global enighet om. Mange utviklingsland har også følt at problemet har blitt rettet mot dem. Særlig Afrika og Asia har en stor og økende befolkningsvekst. Samtidig har vestlige land et mye høyere CO2-utslipp per innbygger.

– Det finnes mange ting som kan redusere utslippet. En befolkningsstabilisering eller nedgang vil ikke alene løse klimaproblemet, men er absolutt et bidrag i riktig retning.

Referanse:

Frank Götmark m.fl: Aging Human Populations: Good for Us, Good for the Earth, Trends in Ecology and Evolution, november 2018