Vi lever lenger enn før, og det byr på utfordringer. En ny oversikt viser hvor godt rustet ulike land er til å møte eldrebølgen.

Norge topper lista med 18 land. Like bak følger Sverige.

Med gode velferdsordninger og store ressurser var det forventet at vi skulle havne helt øverst, forteller forsker John Rowe ved Columbia University som har ledet prosjektet.

– Det ville vært mer overraskende hvis Norge ikke var best eller i det minste en av de beste, skriver han i en e-post til forskning.no.

Sammen med amerikanske kolleger presenterte Rowe nylig rangeringen på verdenskonferansen for geriatri i San Francisco i USA.

Engasjerte og tilfredse

Forskerne mener at et godt samfunn for eldre innebærer at de eldre kan bidra, føle seg trygge både økonomisk og når de går på gata, at de får helsehjelp, lever i harmoni med yngre generasjoner og rett og slett er fornøyde med livet.

De har samlet statistikk om alt fra hvor god pensjon eldre har til hvor tilfredse de selv sier at de er.

Utgangspunktet er 18 OECD-land som har god oversikt over slikt. Tallene har de hovedsakelig hentet fra OECD, men også andre undersøkelser som World Values Survey.

Forskerne har lagt mest vekt på deltakelse og velvære.

Velvære måler de ved å beregne den framtidige helsa til 65-åringene og spørre innbyggere over 50 om hvor tilfredse de er med livet.

Deltakelsen handler om hvor mange eldre over 65 år som jobber, også frivillig, når de pensjonerer seg og hvor mange som tar kurs og utdanning etter at de har fylt 55 år.

Eldre bør ikke bare være passive mottakere, mener forskerne. De må få muligheter til å bidra. Studien forteller ikke om de eldre er fornøyde med å jobbe lenge, eller om det for eksempel skyldes at de ikke har råd til å pensjonere seg.

God økonomi

Norge ligger ikke på topp i alle kategorier.

Faktisk er vi mindre tilfredse med livet enn både japanere, svensker, spanjoler og nederlendere. Her havner vi på en sjuendeplass.

Og når det gjelder deltakelse, både i og utenfor arbeidsmarkedet, er vi på fjerdeplass bak USA, Japan og Sverige.

Derimot har vi desidert størst likhet i befolkningen. Det er ikke så store økonomiske forskjeller her som i mange andre land. 

I Nederland er det færre eldre som er fattige, bare to prosent. I Norge er fire prosent av de eldre under fattigdomsgrensen.

De fleste norske eldre har råd til å spise næringsrik mat hver dag. Og vi har en høyere andel eldre som har gått på videregående skole eller tatt høyere utdanning

Generasjonskonflikter

Dermed kan vi lettere unngå noen av farene ved en manglende tilpasning til eldrebølgen, ifølge forskerne. Konflikter mellom generasjonene kan oppstå om det blir kamp om ressursene.

Samhold på tvers av alder blir viktig. Det måler forskerne for eksempel ved å undersøke hvor mye penger de eldre overfører til andre aldersgrupper, hvor mange som bor sammen med andre generasjoner og hvor mye de stoler på naboen.

De har også notert seg om de eldre har et sosialt nettverk, altså slektninger eller venner de kan regne med. Heller ikke samhold er tydeligvis Norges sterkeste side – vi havner på en sjuendeplass.

Hver femte amerikaner kan bli fattig

USA er det landet der flest innbyggere står i fare for å være fattige på sine eldre dager. Hver femte risikerer å møte alderdommen med for lite penger.

Likevel mener forskerne at amerikanerne klarer seg overraskende bra. Selv om de har problemer med økonomisk ulikhet og manglende samhold, klarer de å holde de eldre produktive og engasjerte.

Men rangeringen måler ikke variasjon innad i hvert land. Den kan være stor i land som USA. Oversikten skiller heller ikke mellom menn og kvinner.

Rowe og kollegene har ikke publisert funnene sine vitenskapelig ennå, så beregningene er foreløpig ikke kvalitetssikret av andre forskere.

Les mer:

Mer informasjon om rangeringen: The John A. Hartford Index of Societal Aging