Vesten sliter med reproduksjonen. Siden 1960-tallet har kvinner i vestlige industriland satt stadig færre barn til verden.

Den største årsaken er at den tradisjonelle mammarollen har vært vanskelig å kombinere med en moderne hverdag med utdanning og jobb.

Dette har ført til at mange europeiske land har alarmerende lave fødselstall.

I Italia og Tyskland får hver kvinne i gjennomsnitt bare får rundt 1,3 barn. Det er ikke nok til å opprettholde befolkningen i landet.

Lagt mer til rette

I Norge har fødselstallene imidlertid steget litt igjen siden 1980-tallet, til tross for at svært mange norske damer er yrkesaktive.

Nyere undersøkelser tyder faktisk på at de vestlige landene hvor flest kvinner jobber også har de høyeste fødselstallene.

Grunnen er antageligvis at nettopp disse samfunnene har lagt mer til rette for at mammarollen skal kunne kombineres med en yrkeskarriere.

En av de viktige faktorene er tilgangen på rimelige ordninger for barnepass av høy kvalitet, mener Ron Rindfuss fra University of California og hans team av internasjonale forskere som har vært samlet ved Centre for Advanced studies ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Tidligere fødsler og flere barn

Forskerteamet har gått igjennom data fra over 175 000 norske kvinner, registrert av Statistisk Sentralbyrå. Og konklusjonen er klar:

- God tilgang på barnepass av høy kvalitet ser ut til å gjøre at kvinner velger å bli gravide tidligere, sier Rindfuss.

Dette har antageligvis også en innvirkning på det totale antallet fødsler per kvinne.

Jo lenger jentene venter med å få sitt første barn, jo mer sannsynlig er det at de ikke får noen i det hele tatt. Det ser også ut til at kvinner som får sitt første barn sent, får færre barn enn damer som begynner tidlig.

- Tilbud om barnepass på dagtid, sammen med lang fødselspermisjon og en del andre tiltak, er en viktig grunn til at Norge har et relativt høyt fødselstall i europeisk sammenheng, mener Rindfuss.

Han understreker imidlertid at kvaliteten på tilbudet har stor betydning.

Kvaliteten er viktig

- Tilbudet må være av høy kvalitet, og passe med arbeidstida til foreldrene. Mor eller far må kunne levere barnet før jobben, og hente det igjen etter at arbeidsdagen er over. I en del land er ikke barnehagene lagt til rette slik, sier Rindfuss.

- Tilbudet er ofte avhengig av hva som er hensikten med det. Noen steder ser man på barnehagene som en hjelp til utdanninga av barnet. Et slikt tilbud trenger jo ikke vare hele dagen.

Rindfuss mener den norske barnehagemodellen og full barnehagedekning antageligvis er viktige tiltak for å hindre synkende fødselstall.

- Det er mange faktorer som spiller inn her, og det er mulig at tallene synker selv med gode tilbud om barnepass av høy kvalitet. Men systemet som finnes i Norge vil likevel hindre tallene i å synke enda lavere, sier han.

Mangler data

Rindfuss mener at de norske barnehagene også kan være gode modeller for andre land som vil og kan bruke relativt mye ressurser på slike ordninger.

- Men det er vanskelig å gjøre gode sammenligninger med andre land, sier han.

- Problemet er at det ikke finnes gode data, for eksempel over kvaliteten på barnepass i andre land. Vi har ikke informasjon om hva slags utdanning personalet har, hvilke åpningstider de opererer med eller om de er åpne om sommeren.

- Jeg har vært interessert i disse spørsmålene i mange år, men i USA finnes det ikke gode nok data. Materialet fra det norske registeret er imidlertid av svært høy kvalitet. Det er derfor jeg kom hit for å studere det, avslutter Rindfuss.

Referanse:

Artikkelen skal publiseres i det amerikanske tidsskriftet Demography.