Kolleger påvirker sykefraværet ditt

Menn følger menn og kvinner følger kvinner. Kollegenes sykefravær kan føre til at du er mer borte fra jobben.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En ny gjennomgang av svensk statistikk viser blant annet hvordan menn og kvinner reagerer på kollegers sykefravær.

Forskerne oppdaget at kvinner og menn påvirkes like mye av kollegene sine, men menns sykefravær påvirket bare andre menns sykefravær, og kvinner påvirket bare andre kvinner.

De nye resultatene er basert på tallmateriale fra et stort forskningsprosjekt fra Gøteborg på slutten av 1980-tallet.

Slappere krav økte sykefraværet

I 1988 ble det nemlig gjennomført et stort eksperiment i den svenske byen. Hele kommunens befolkning ble delt i to grupper, en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe.

Hensikten med forsøket var å se hvordan reduserte krav til legeerklæring påvirket fraværet.

På slutten av 1980-tallet kunne svenskene være borte fra jobben i syv dager uten legeattest.

Gøteborg, hvor originalstudien fant sted (Foto: Colourbox)
Gøteborg, hvor originalstudien fant sted (Foto: Colourbox)

I eksperimentgruppen som ble etablert i forbindelse med forsøket, ble kravene myknet opp. Her kunne arbeidstakere være borte i to uker uten å besøke lege.

Mer avslappede krav til legeattest førte til at sykefraværet økte. 

Når forskerne så på kjønnsforskjellene i eksperimentgruppa, økte menns sykefravær med nesten det dobbelte av kvinnenes.

Gamle tall

Forskerne bak studien mener tallgrunnlaget fra studien fra 1980-tallet fortsatt kan brukes fordi det er så omfattende og detaljerte.

Innbyggerne i Gøteborg var tilfeldig inndelt i gruppene etter fødselsdato, slik at effekten av det mer liberale legeattestkravet kunne sammenlignes med kontrollgruppen fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Det samme eksperimentet ble også gjort i Jämtland i 1988, hvor de fant lignende resultater som i Gøteborg, på tross av at områdene er ganske ulike. Karimi tror det er en god indikator på at resultatene fortsatt gjelder i dag.

Arbeidslivsforsker Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet tror heller ikke det gjør noe at studien fra Gøteborg nå begynner å bli gammel. 

– Selv om dette er gamle tall, tror jeg ikke det skal bety noe for resultatet. Her studeres psykologiske mekanismer, og disse er stabile.

Fraværet økte også i kontrollgruppen

Også i kontrollgruppen, hvor det ikke var noen endring i kravet til sykmelding, økte sykefraværet.

– Det at kontrollgruppen økte sykefraværet, tolker vi som et resultat av sosiale interaksjonseffekter, sier Arizo Karimi, i en pressemelding.

Det vil si at når noen av de ansatte deltok i eksperimentet, så ble også de som ikke deltok i eksperimentet påvirket av undersøkelsen. Det høyere sykefraværet til arbeidstakere i eksperimentgruppen påvirket de som var med i kontrollgruppen.

– Kollegenes minskede krav til sykefravær ble nok oppfattet som urettferdig, noe som førte til at sykefraværet økte også blant de resterende ansatte, sier Karimi.

Motsatt resultat i Mandal

I Mandal i Norge har det siden 2008 foregått et prosjekt kalt Tillitsprosjektet. Her får  kommuneansatte rett til å levere egenmelding ved behov for sykefravær, uten å måtte gå til lege, i inntil ett år. Samtidig ble det innført et intensivt og systematisk opplegg for oppfølging av sykmeldte, altså egenmeldte. 

Mykletun fra FHI har vært med på evalueringen av det norske prosjektet. Det gjennomsnittlige sykefraværet i Mandal var 25 prosent lavere i årene etter innføringen av Tillitsprosjektet sammenlignet med 29 andre kontrollkommuner.

Resultatene ble altså motsatt av i Gøteborg.

Forskjellen på studiene i Mandal og Gøteborg, var at de ansatte i Sverige ikke fikk økt oppfølging samtidig som egenmeldingsretten ble utvidet.

Mykletun fremholder at forskerne ikke kan skille mellom effekten av egenmelding og oppfølgning i Mandalstudien.

– Vi kan ikke utelukke at kun økt egenmeldingsrett i Mandal ville ha økt sykefraværet, hvis det ikke var kombinert med styrket oppfølging av de sykmeldte, sier Mykletun.

– Samtidig er det ikke sikkert at Mandal kommune kunne innført systemet for oppfølging av de ansatte uten samtidig økt egenmeldingsrett.

Mykletun mener tillitten de ansatte ble gitt sto sentralt i prosjektet.

– Tillit og dialog har vært viktig for prosjektet i Mandal, og hvis man økte oppfølgingen uten å gi mer tillit til de ansatte, vet vi ikke hvordan systemet ville blitt mottatt, avslutter Mykletun.

Referanse: 

Per Johansson, Arizo Karimi, J. Peter Nilsson “Könsskillnader i hur sjukfrånvaro påverkas av omgivningen” IFAU 2014:7