Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Svertekampanjer
Politiske svertekampanjer er ingen ny oppfinnelse. De første dokumenterte tilfellene skriver seg fra år 79, og er funnet i ruinene av Pompeii.
I USA finnes eksempler fra helt tilbake til 1796, da det ble publisert pamfletter som hevdet at politikeren Alexander Hamilton var en bedrager og horekunde.
Videre ble James Madison beskyldt for å være franskmann, Abraham Lincoln var sinnssyk og neger og Theodore Roosevelt var en gærning og fiende av friheten. Franklin Roosevelt ble anklaget for å være bolsjevik mens John Adams var tvekjønnet.
Tilstanden ser ikke ut til å ha bedret seg over årene. Da John McCain kjempet om plassen som presidentkandidat i år 2000, ble det sendt ut e-poster, fakser og løpesedler som fortalte at politikeren var en mentalt ustabil homse, med et uekte, sort barn og ei narkoman kone.
Kilder: S. Kosloff et al. og Wikipedia
Amerikansk politikk er fascinerende full av noe de fleste av oss kanskje best husker fra åra på ungdomsskolen: Ondskapsfulle og overoppfinnsomme svertekampanjer.
Under presidentvalget i 2008 fikk over 90 prosent av befolkningen i USA høre mer eller mindre bisarre rykter om de to kandidatene.
Kampanjer spredd på internett, radio og TV fortalte for eksempel at republikanernes John McCain var senil. Og demokratenes Barack Obama var i virkeligheten en muslimsk ekstremist.
Det som kanskje er enda mer interessant enn underskogen av absurde påstander, er at noen i det hele tatt tror på dem.
Men det gjør de altså. Ved sist måling mente så mye som 18 prosent av den amerikanske befolkningen at den sittende presidenten bekjenner seg til islam.
Nå tror forsker Spee Kosloff fra University of Michigan at han har en ide om hvorfor.
Fjern gruppe
En del av skylda får en uansvarlig presse ta, mener Kosloff.
- Slurvete og partiske medier er i stor grad ansvarlige for utbredelsen av disse løgnene, sier Kosloff i ei pressemelding.
Politisk tilhørighet har også noe å si. Men det er også andre mekanismer med i spillet.
Det virker nemlig som om oppfatningen vår om sosiale grupper kan gjøre oss mer tilbøyelige til å akseptere skrønene.
Dersom det blir framhevet at kandidaten tilhører ei gruppe som virker fjern fra oss, har vi vesentlig større tendens til å tro på de skrullete ryktene, mener Kosloff, som sammen med kollegaene har gjort eksperimenter med nettopp dette.
Framhevet forskjellene
De amerikanske forskerne huket inn en gjeng med frivillige som gikk igjennom flere forsøk i tida før og etter valget i 2008. Ingen av deltagerne var muslimer, afroamerikanere eller over 24 år.
De frivillige fikk lese falske blogginnlegg som hevdet at Obama var muslim, eller at John McCain var senil.
Etterpå måtte forsøkspersonene oppgi hvor sannsynlige de synes påstandene var. Men forskerne la også en annen faktor inn i eksperimentet.
Før forsøket måtte deltagerne fylle ut skjemaer om seg selv. De var designet slik at de framhevet faktorer som skilte forsøkspersonen fra presidentkandidaten. En type skjema handlet om rase, en annen om alder, mens en tredje kontrollvariant ikke pekte mot noen spesiell gruppering.
Resultatene viste at påminnelser om gruppeforskjeller hadde mye å si for hvordan deltagerne oppfattet løgnene om kandidatene.
Annonse
Ulikheter økte troa
Personer som støttet McCain mente i utgangspunktet at det var en 56 prosents sannsynlighet for at Obama var muslim. Men etter å ha fylt ut et raserelatert skjema, oppgav deltagerne en sannsynlighet 77 prosent.
Deltagere som ikke hadde bestemt hvem de ville stemme på mente i utgangspunktet at det var en 43 prosents risiko for at McCain var senil. Men etter å ha skrevet sin egen alder i skjemaet, økte denne prosenten til hele 73.
Bare tanken på en sosial kategori som skilte personen fra presidentkandidaten var nok til å få dem til å tro mer på skrønene, sier Kosloff ifølge pressemeldinga.
Og sammenhengen gjaldt ikke bare når sladderen spilte på gruppetilhørigheten til presidentkandidaten, altså Obamas etniske bakgrunn og McCains alder.
Deltagere som ikke hadde bestemt seg, mente for eksempel at det var en 25 prosent sjanse for at Obama var sosialist. Men etter å ha fylt ut spørsmål om sin egen rase, økte prosenten til 62, selv om rase og sosialisme ikke er knyttet til hverandre.
Utilfredshet øker troa
Kosloff mener en lignende effekt kan spille inn når velgerne føler at politikeren ikke er på deres side. Han mener den siste tidas oppsving i troa på at Obama er muslim henger sammen med en voksende misnøye med politikken han fører.
- Når folk er utilfredse med presidenten, antyder forskninga vår at dette bare forsterker tilbøyeligheten til å akseptere usanne rykter, sier Kosloff i pressemeldinga.
- Dessverre misliker mange folk i Amerika muslimer, så de stempler Obama som muslim når de føler seg forskjellige fra ham.
Selv om politiske svertekampanjer er helt vanlig i USA, er det gjort lite forskning på hva som får folk til å tro på skrønene, skriver forskerne i rapporten, som publiseres i Journal of Experimental Psychology: General.
De mener ny kunnskap om dette kan hjelpe oss med å redusere påvirkningskraften til kampanjene, ved at borgerne blir klar over hvilke psykologiske faktorer som kan gjøre dem mottagelige for løgnene.