Upålitelig system for avstemning

Det amerikanske systemet for avstemning under presidentvalget er i stor utstrekning sårbart for feil og misbruk, advarer et ekspertpanel. Elektronisk avstemning er ett av de store problemene.

Det omstridte og kaotiske amerikanske presidentvalget i 2000 forårsaket en rekke initiativer for å oppdatere avstemningsprosessen.

Uregelmessighetene - korrupsjonen og feilene - som er assosiert med det å holde en folkeavstemning, merkes kanskje ikke før det er snakk om et dødt løp.

Et presidentvalg avgjort med rundt 500 stemmer (egentlig avgjort ved avstemning i Høyesterett) tydeliggjorde et system som slett ikke var perfekt.

- Valget i 2000 kom farlig nær å skape en konstitusjonell krise, heter det i en ny rapport fra det amerikanske ekspertpanelet.

Problemer med elektronisk avstemning

Rapporten fokuserer på at forsøkene på å oppdatere avstemningssystemet med mer utstrakt bruk av elektronisk avstemning, ikke nødvendigvis representerer noen forbedring. Elektronisk avstemning er for eksempel åpen for angrep og manipulasjon med dataene.

I tillegg etterlater ikke stemmene et papirspor slik at det blir mulig å foreta en eventuell kontrollopptelling stemme for stemme i etterkant av et problematisk valg.

Det er beregnet at nesten en tredjedel av årets stemmer vil bli avlagt med denne typen teknologi.

- Hvem skal holdes ansvarlig?

- Hvis valgenes integritet står og faller på blind tiltro til at stemmer blir registrert av systemer for elektronisk avstemning i det de blir avlagt, hvem skal så holdes ansvarlig for det endelige tallet? Leverandørene, de uavhengige kontrollorganene, valgfunksjonærene - og hvordan? spør ekspertene.

Rapporten heter “Making Each Vote Count: A Research Agenda For Electronic Voting”.

Den er et produkt av et todagers forum som brakte sammen eksperter fra en rekke forskjellige relevante fagfelt fra datasikkerhet til sosiologi, i regi av American Association for the Advancment of Science.

Må registrere seg

Et annet problem med det amerikanske valget er at hver enkelt person må registrere seg før vedkommende kan få lov til å stemme. Registreringen er en enorm oppgave. Antallet potensielle kvalifiserte velgere i USA er over 200 millioner.

De befinner seg i et system som er desentralisert, og i de fleste stater styrt av lokale styresmakter med begrensede ressurser. Registreringen er den første kontrollinstansen i avstemningsprosessen, men samtidig den første muligheten for at det skjer feil.

Det amerikanske Census Bureau har beregnet at i presidentvalget i 2000 var det mellom 1,5 og tre millioner registrerte velgere som ikke fikk stemme på grunn av problemer med registreringene.

Er tatt i bruk

Rapporten fra ekspertpanelet sier at kaoset rundt valget i 2000 “trakk offentlighetens oppmerksomhet på den mest dramatiske måten mot svakheter i vårt system for avstemning”. I sin tur har dette skrudd opp interessen for elektroniske avstemningssystemer.

Forskjellige elektroniske systemer for avstemning har blitt tatt i bruk og foreslått i flere stater. Enkelte valgkretser brukte slike systemer under primærvalgene våren 2004. Erfaringene er svært blandet.

- I noen tilfeller har avstemningen foregått uten problemer. I andre tilfeller har det vært anklager om juks og bedrag, og rettstvister hvor systemenes nøyaktighet og pålitelighet utfordres. Alvorlige bekymringer gjenstår om designet, bruken og virkningene av elektroniske metoder for avstemning, skriver ekspertene i rapportens innledning.

Fem forskjellige teknologier

Per i dag er fem forskjellige teknologier for avstemning i bruk i USA: Håndtalte valgsedler, mekaniske maskiner med spaker for hver kandidat, hullkort, skjemaer som skannes optisk og såkalte “direct recording electronic systems” - eller systemer for elektronisk avstemning.

Før valgsedlene kom benyttet man seg først av små baller for å avgi sin stemme - derav navnet “ballots”. De første standardiserte valgsedlene ble introdusert i Australia i 1858, og kom til USA i 1888.

Opptellingsskandaler hvor stemmesedler ble lagt til eller stjålet, sammen med et ønske om å effektivisere prosessen, førte til at funksjonærene ville kvitte seg med håndtalte valgsedler.

Avstemming og opptelling ble første gang integrert i samme system i maskiner med mekaniske håndtak for å avgi stemme. De kom på banen i 1890, og ble populære i hele USA rundt 1950-tallet. Man sluttet å produsere dem i 1982, men de er fremdeles i bruk i noen distrikter.

Hullkortene

Hullkortene kom på 1960-tallet som en blanding av ny og gammel teknologi. De skulle være en forbedring fra maskinene som ofte brøt sammen, og de skulle produsere et dokumentspor for å muliggjøre en gjenopptelling stemme for stemme. På slutten av 1900-tallet var det hullkortene som dominerte.

Problemer med hullkortene har vært kjent siden 1960, men det var ikke før valget i 2000 at de nådde avisoverskriftene. Problemet ligger i det å lage selve hullet.

Noen ganger lager ikke maskinene et skikkelig hull, og valgfunksjonærene får problemer med å vurdere om fordypningene skyldes at personen har nølt og ombestemt seg, eller om vedkommende hadde som intensjon å lage skikkelig hull.

Optisk skanning

Systemer med optisk skanning av valgsedler skulle løse dette problemet, men hadde egne problemer, som at stemmesedlene kjørte seg fast i opptellingsmaskinene. Generelt sett var denne metoden likevel bedre enn hullkortene.

Forskjellen mellom antallet mennesker som møter opp for å stemme, og antallet opptalte stemmer, er et mål for pålitelighet. I de siste presidentvalgene var dette tallet 2,1 prosent for optisk skannede valgsedler og tre prosent for hullkort.

Håndtalte valgsedler og maskiner med mekaniske håndtak er på linje med optisk skanning, med 1,9 prosent reststemmer, mens elektroniske systemer har en reststemmerate på 2,9 prosent, og er altså så å si like dårlig som hullkortene.

Mer enn én type teknologi er i bruk i nesten alle statene.

30 prosent vil avlegge elektronisk stemme

- Det omdiskuterte presidentvalget i 2000 har ført til en landsomspennende trend mot å ta i bruk systemer for elektronisk avstemning. For valget i 2004 er det beregnet at rundt 30 prosent av stemmene vil bli avlagt ved hjelp av ett eller annet system som bare registrerer stemmene i elektroniske media uten noe papir eller annen håndfast form for sikkerhetskopi, heter det i rapporten.

Dette er nesten tre ganger så mange elektroniske stemmer som det ble avlagt i 2000. Et typisk design er en berøringsskjerm og en åpning laget for et kort som ligner nøkkelkortene du får på mange hoteller.

Mange er også utstyrt med modem slik at det totale antallet stemmer kan sendes kryptert via vanlige telefonlinjer.

Feil og krasj

Bruken av denne teknologien er ikke uproblematisk. I Rio Arriba County i New Mexico ble de elektroniske stemmene offer for programmeringsfeil. Av 203 mennesker som dukket opp for å stemme i ett distrikt, ble det ikke registrert én eneste stemme for George W. Bush. I et annet distrikt hadde bare 188 av 569 mennesker stemt på noen presidentkandidat.

Under primærvalgene i 2004 hadde Florida store problemer med å telle opp de elektroniske stemmene. Til slutt tapte Janet Reno med 4 794 stemmer. En studie fant ut at 8,5 prosent av de som stemte ikke hadde fått sin stemme registrert. Funksjonærer rapporterte at dataene hadde gått tapt i to datakrasj.

- Denne valgdagen kommer sikkerheten til de elektroniske systemene for avstemning til å få mange til å rynke øyenbrynene i bekymring. Straffbar hacking, programmering, sikkerhetspatching, virus og lignende er årsaker til bekymring, skriver ekspertpanelet i sin rapport.

Alvorlige tabber

Rapporten forteller at Aviel Rubin, professor i datavitenskap og Technical Director ved Information Security Institute ved John Hopkins University, i år undersøkte kildekoden til en slik maskin produsert av et selskap kalt Diebold - ett av to selskap som tilsammen har 80 prosent markedet.

Kildekoden hadde blitt lagt ut på nettet ved en feiltagelse. Rubins gjennomførte undersøkelser sammen med flere eksperter, og de viste alvorlige tabber.

- De gjorde feil jeg ikke ville forvente av en lavere grads student i datasikkerhet, sa Rubin til Wired Magazine.

Kasserte planer om avstemming på Internett

Rapporten om det amerikanske systemet for avstemning tar opp flere problemer. Blant annet nevnes et offentlig finansiert prosjekt som ble satt i gang for å utrede avstemning på Internett.

Tanken var nemlig at denne typen avstemning skulle gjøre sin storslåtte debut under årets presidentvalg. Secure Electronic Registration and Voting Experiment kostet 22 millioner dollar, men ble avblåst i februar på grunn av sikkerhetsproblemer.

Forskerne anbefalte å avslutte prosjektet fordi et hvilket som helst system basert på personlige datamaskiner og kjørt over dagens Internett, er iboende usikkert.

- Det finnes virkelig ikke noen måte å bygge et slikt system for avstemning på uten en radikal endring i den generelle strukturen på Internett og PCer, eller uten et uforutsett gjennombrudd på sikkerhet. Prosjektet er derfor langt forut for sin tid, og burde vente til det finnes en mye bedre sikkerhetsinfrastruktur å bygge på, sa forskerne.

Referanse:

American Association for the Advancement of Science; Making each vote count: A research agenda for electronic voting; oktober 2004.

Lenker:

AAAS: U.S. Presidential Electino 2004
AAAS: Workshop on developing a research agenda for electronic voting technologies
AAAS: Experts convened by AAAS call for voter-system research and reform, warning of broad vulnerability
Science: Election science

Powered by Labrador CMS