Kampen om de amerikanske velgerne utkjempes stat for stat.

At én presidentkandidat får større oppslutning enn den andre når stemmene telles opp nasjonalt, spiller ingen rolle.

Det som teller er hvor mange enkeltstater kandidaten har vunnet. Prinsippet som gjelder i statene er “winner takes all”.

Valgmennene

Det amerikanske valget foregår i 51 forskjellige valgkretser; nemlig 50 stater pluss District of Columbia. Når en kandidat vinner en stat, sender denne staten alle sine valgmenn av gårde for å stemme på denne kandidaten i valgmannsforsamlingen.

Det amerikanske presidentvalget er nemlig et indirekte valg. Velgerne stemmer ikke direkte på presidentkandidatene - de stemmer for å fortelle valgmennene hva de skal stemme i valgmannsforsamligen.

I utgangspunktet får hver stat to valgmannsstemmer i samsvar med statens to senatorer. Deretter blir det lagt til flere (minst én) alt etter hvor stor befolkningen er i den aktuelle staten - i samsvar med hvor mange representanter staten har i Representantenes hus. Ordningen er slik at de små statene veier litt tyngre enn de store.

I dag har valgmannsforsamlingen 538 valgmenn. Vinneren må altså ha minst 270 av valgmannsstemmene.

Valget i 2000

Ved valget i 2000 fikk demokratenes presidentkandidat Al Gore 48,4 prosent av stemmene i befolkningen, mens republikanernes kandidat George W. Bush fikk 47,7 prosent. Gore fikk faktisk over en halv million flere stemmer enn Bush på valgdagen.

Fordi valget var så jevnt, ble opptellingen av stemmene i Florida helt avgjørende. Det var problemer med opptellingen, og det ble telt om igjen flere ganger. Det tok rundt fem uker før det amerikanske folket fikk det endelige resultatet.

Enden på visa var at Høyesterett til slutt frøs opptellingsprosessen i Florida og ga seieren til Bush med bare 537 stemmer. Avstemmingen i Høyesterett var meget knapp, og fulgte de partipolitiske skillelinjene. Flertallet av republikanske dommere valgte altså til slutt den republikanske presidentkandidaten.

Bush fikk alle statens 25 valgmannsstemmer. Dette sikret ham presidentembetet med 271 stemmer mot Al Gores 266.

Uavgjort?

Det er også fullt mulig med en uavgjort i valgmannsforsamlingen: De to kandidatene kan få 269 stemmer hver.

Da skal avgjørelsen tas av Representantenes hus, hvor hver stat får én stemme. Da må vinneren altså få stemmene til minst 26 av statsdelegasjonene.

Dersom statene følger partilinjene er det i dag 30 republikanske delegasjoner og 16 demokratiske, pluss fire fastlåste.

Republikanerne i demokratenes sko?

Dersom dramatikken blir like høy i år som ved forrige presidentvalg, er det mulig at det vil sette i gang en debatt om hvorvidt valgmannsforsamlingen har en framtid. Denne ganger er det nemlig mulig at Bush ikke får sin andre presidentperiode fordi Kerry kan komme til å ta nok knappe seire i de jevneste statene.

Republikanerne risikerer altså å havne i demokratenes sko denne gangen.

Det ble ikke noen stor debatt om å kvitte seg med valgmannsforsamlingen etter valget i 2000 - kanskje på grunn av den fem uker lange stillingskrigen etter valgdagen. Debatten i etterkant fokuserte mer på den upålitelige avstemmings- og opptelingsprosessen.

Flere demokrater mente at direkte valg av president ville være en bedre løsning, men kongresskomiteer kontrollert av republikanere ville ikke sette i gang høringer.

Dersom Kerry snapper seieren foran nesa på Bush i år, kan det hende demokratene endrer mening.

Krever grunnlovsendring

Valgmannsforsamlingen har overlevd på tross av fire presidentvalg der kandidatene har blitt valgt, samtidig som de kom på andreplass når stemmene ble talt opp nasjonalt.

Valgmannsforsamlingen er nedfelt i den amerikanske grunnloven, så for å fjerne den trengs en grunnlovsendring. Det krever et to tredjedels flertall i begge hus i Kongressen, og en ratifisering av 38 stater.

Det er ikke bare bare, siden valgmannsforsamlingen gir de små statene en fordel i form av forholdsmessig stor påvirkningskraft. De amerikanske statene har minimum tre valgmannsstemmer, uansett størrelse.

Bevarer fokus på små stater

De som forsvarer valgmannsforsamlingen mener dette er én av fordelene. Dersom den blir borte, vil presidentkandidatene komme til å fokusere på de store statene med mange innbyggere, hvor stemmetallet vil kunne drukne stemmene fra de små statene.

Valgmannsforsamlingen prøver å representere to prinsipper for presidentvalget; proporsjonalitet basert på befolkning i tillegg til statenes jevnbyrdighet.

Andre mener at dette argumentet går på trynet når man for eksempel ser på årets presidentkampanje. Gallupundersøkelsene har blitt så avanserte at kandidatene ignorerer både store og små stater. De sikter seg inn mot de jevne statene der marginene er små - enten staten er stor eller liten.