Hva er en vaksine?

De fleste vet at man kan vaksinere seg mot noen sykdommer, og mange husker vel med gru tilbake på sprøyter som stakk i armen. Men hva er egentlig en vaksine? Og hvorfor hjelper den?
29.1 2004 07:00

Smittestoff består av bakterier eller virus. Noen smittestoff fremkaller alvorlige infeksjonssykdommer, og for å lage en vaksine bruker man slikt smittestoff i svekket eller død form, eventuelt bare deler av smittestoffene.

Vaksinen blir da ofte en svekket variant av en farligere sykdom. Da Jenner laget sin koppevaksine brukte han levende smittestoff, men da fra en beslektet og mindre farlig sykdom. Denne sykdommen, kukopper, var likevel så beslektet med kopper at vaksinen ble vellykket.

Vaksine?

Jenner valgte betegnelsen vaksine siden det infiserte materialet kom fra en ku. Og ku på latin heter vacca. Kukopper heter vaccinia. Ordet vaksine betød derfor først kun å smitte med kukopper for å beskytte mot kopper. Etter hvert som andre vaksiner har blitt oppfunnet, har de likevel fått det samme navnet, selv om stoffet det er laget av kommer fra helt andre steder enn en ku.


“Herpesvirus.”

Vaksinering er å smitte noen

En vaksine er altså smitte. Vaksineringen består i å smitte friske personer med denne svekkede eller mindre farlige sykdommen. Den farligere sykdommen kan være for kraftig til at vårt immunforsvar greier å bekjempe den, og kan for eksempel føre til døden.

Den svekkede varianten vi blir smittet av gjennom vaksinen, skal være så svekket at vårt immunforsvar klarer å bekjempe den. Dette er ikke fullstendig risikofritt. Noen ganger klarer ikke kroppen å bekjempe denne svekkede varianten heller.

Vanligvis benytter man ikke en vaksine før denne risikoen er blitt svært lav. Uansett er risikoen ved vaksinering ekstremt mye lavere enn risikoen om man skulle blitt smittet av selve sykdommen.

Kroppens forsvar gjøres klart

Angrepet fra en farlig sykdom kan overrumple og nedkjempe immunforsvaret. Vaksinen skal gi oss et forsprang, så immunforsvaret reagerer sterkere og raskere.

Vaksinen er et smitteangrep på kroppen, men dette angrepet skal ikke være sterkere enn at vi vinner. Når vi bekjemper denne innpodete eller vaksinerte smitten danner vi antistoffer. Om vi senere blir utsatt for den farligere varianten av denne sykdommen, skal disse antistoffene ligge klare til også å beskytte oss mot denne varianten av sykdommen.

Vaksinen skal etablere et forsvar som ligger klart, og ferdiginnstilt til å bekjempe akkurat denne sykdommen. Da er vaksinen vellykket, om den da ikke gir for mange bivirkninger. Det forsvaret kroppen da etablerer varer i noen tilfeller livet ut. I andre tilfeller må vaksinasjonen gjentas for å beholde virkningen.


“Vaksinasjonens historie begynte med Jenners koppevaksine i 1796.”

Vaksiner

Blant de vaksiner man har i dag, kan vi nevne vaksinene mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Til sammen utgjør disse tre det vi kaller trippel-vaksinen. Vi har også vaksiner mot poliomyelitt, meslinger, tuberkulose (BCG), røde hunder, tyfus/paratyfus, flekktyfus, gulfeber, kopper og pest. Det finnes også vaksine mot enkelte influensatyper, og mot et par av de bakteriene som forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse.


“Legionella-bakterier.”

Å lage vaksiner

Det er forskjellige måter å fremstille vaksiner på. De kan lages ved smittestoffer som er drept, eller av smittestoff med nedsatt evne til å fremkalle sykdom. De kan fremstilles av bakteriegifter som er gjort uskadelige, eller av deler av bakterier. I nyere tid er det også fremstilt vaksiner ved hjelp av rekombinant DNA-teknikk.

Vaksineprogrammet for barn i Norge inneholder følgende vaksiner: trippel, poliomyelitt, meslinger, BCG og røde hunder (hos jenter). De fleste vaksiner gir livslang beskyttelse, mens noen virker kortere tid og må eventuelt gjentas.

 

Vaksinasjon

Spesielle vaksinasjonstiltak kan være aktuelle for eldre eller andre med kroniske sykdommer. Det kan være influensavaksine eller pneumokokkvaksine. Det kan også være vaksinasjoner for individer i spesielle epidemiologiske situasjoner innenlands, og ved reiser til områder med spesiell forekomst eller fare for smittsom sykdom. Vaksinasjon mot noen sykdommer kan være obligatorisk ved innreise til enkelte land.

Les mer…

Den første vaksinen

Vaksinens historie

Noen av problemene med å lage en vaksine mot HIV/AIDS kan du lese om her

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

anbefalt vaksinasjonsprogram

Tre måneder:
Difteri/stivkrampe/kikhoste, Hib-infeksjon og poliomyelitt
Fem måneder:
Difteri/stivkrampe/kikhoste, Hib-infeksjon og poliomyelitt
11-12 måneder:
Difteri/stivkrampe/kikhoste, Hib-infeksjon og poliomyelitt
15 måneder:
Meslinger/kusma/røde hunder
Seks - åtte år:
Poliomyelitt
11 - 12 år:
Difteri/stivkrampe
12 - 13 år:
Meslinger/kusma/røde hunder
Ungdomsskolen:
Poliomyelitt, tuberkulose

Kilde: Store Norske Leksikon

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Koble til en forsats til 50 kroner og les av fruktbarheten på fem minutter, lover forskerne bak prototyp.