En av fire over 20 år kan ha mistet effekten av kusmavaksinen, og kan trenge påfyll. Det gjelder halvparten av vaksinerte over 30 år. (Foto: Colourbox)
En av fire over 20 år kan ha mistet effekten av kusmavaksinen, og kan trenge påfyll. Det gjelder halvparten av vaksinerte over 30 år. (Foto: Colourbox)

Så lenge varer vaksinen mot kusma

De siste årenes kusmautbrudd kan skyldes at vaksinen mister effekt. Immuniteten som vaksinen gir, varer i snitt i 27 år. Men mange mister effekten allerede før åtte år er gått.

Publisert

Mange over 20 år som har blitt vaksinert som barn, er ikke lenger immune mot kusma. Effekten av vaksinen mot kusmavirus svekkes nemlig over tid.

Det er store individuelle variasjoner i hvor fort effekten svekkes, ifølge en ny, amerikansk studie.  

Forskerne har funnet ut at immuniteten mot kusma bare varer i gjennomsnitt i 27 år etter siste dose. Forskerne anbefaler derfor å innføre en tredje dose i attenårsalderen, i tillegg til de to anbefalte dosene i barneårene.

Analysen er utført ved Harvard T.H. Chan School of Public Health og ble nylig publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine.

Kan forklare nye utbrudd

Funnet kan forklare oppblomstringen av kusma i mange land de siste årene, mener forskerne. De som fikk sykdommen før vaksinen ble innført, er derimot immune livet ut.

I Norge var det et kusmautbrudd blant studenter ved NTNU i Trondheim vinteren 2015/2016 som spredte seg til Bergen og Oslo. Totalt fikk minst 141 personer påvist kusma.

Også i USA har det vært store utbrudd av kusma de siste årene, og den nye studien tyder på at årsaken altså er at immuniteten svekkes over tid.

Forskerne fant ut at så mange som en av fire av de vaksinerte mistet immunitet allerede etter åtte år, og en av fire hadde mistet motstandskraft etter 8-19 år. Resten var immune i opptil 38 år eller mer.

Begrenset relevans for Norge

Hos Folkehelseinstituttet får vi bekreftet at vi i Norge bruker samme vaksinetype mot kusma som de gjør i USA. Men likevel er det forskjeller mellom USA og Norge når det gjelder kusmautbrudd, sier Jann Storsæter ved FHI. Han er overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer.

– Mens de i USA gir den andre dosen til barna i fire-seks års alderen, gir vi den andre dosen senere, i 11-12-årsalderen, ser han.

Dermed varer vaksinen lenger i Norge, og vi er dermed mindre utsatt for å få utbrudd i den tiden hvor ungdom bor tett sammen ved høyskoler og universiteter.

Storsæter mener derfor det ikke har noen særlig hensikt å anbefale en tredje dose her i Norge, slik de amerikanske forskerne anbefaler. Likevel har alle slike studier en viss relevans også her, sier han.

– Vi vet allerede at kusmavaksinen er den vaksinen av de tre som inngår i MMR-vaksinen, som er den minst effektive, sier Storsæter. Denne vaksinen beskytter i tillegg mot meslinger og røde hunder.

Norsk studie på gang

Det er ennå uklart om det norske utbruddet skyldtes at vaksinen ble svekkes over tid, eller om viruset har utviklet nye varianter som kusmavaksinen ikke beskyttet mot, forteller han.

– Det er klart at vi diskuterer hva dette kan skyldes, og hva vi skal gjøre for å unngå slike utbrudd. En mulig årsak er at kusmaviruset har endret seg og utvikler nye stammer som vaksinen ikke virker mot.

For å finne ut av dette, må man ta prøver av dem som rammes. Det ble gjort ved det norske utbruddet, men data er ennå ikke publisert.

Uansett vil ikke kusma-vaksinen legge føringer på antall doser.

– Det er meslingevaksinen som i dag legger føringer på antall doser av MMR-vaksinen som vi anbefaler, fordi den er en mye farligere sykdom, sier han.

Kusma kan riktignok føre til redusert fruktbarhet hos gutter, hjernehinnebetennelse og døvhet. I tillegg kan det gi spontanabort hos gravide.

Trodde den kunne utryddes

Da kusma-vaksinen ble introdusert i midten av 1960-årene, avtok kusmatilfellene i USA og andre land i den vestlige verden i flere tiår.

Etter anbefalingen om at barn skulle få en påfyllingsdose på 80-tallet, ga dette en reduksjon i antall sykdomstilfeller som ga forventninger om at sykdommen kunne utryddes.

Men nye utbrudd av sykdommen i amerikanske studentmiljøer i USA fra 2006, bekymret helsemyndighetene.

Halvparten over 30 år kan trenge ny dose

Forskere ved Harvard samlet og analyserte data fra seks studier om kusmavaksinens effektivitet.

De fant at 25 prosent av amerikanere som er vaksinert, mister beskyttelsen mot kusma allerede innen åtte år. 25 prosent mister immunitet innen 19 år. 25 prosent mister effekten innen 38 år, og hos resten varer effekten lenger.  

Hvis disse tallene er overførbare til Norge, vil halvparten av dem som nå er over 30 år være ubeskyttet.

Utbruddene på slutten av 1980-tallet kan i tillegg skyldes at ungdommer som bare fikk den ene dosen, ble smittet.

Ifølge Folkehelseinstituttet bør studenter vurdere å ta påfyllingsdose, ifølge denne artikkelen fra ABC Nyheter

I Norge får alle barn tilbud om MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder når de er 15 måneder gamle og i 6. klassetrinn, når de er 11-12 år. MMR-vaksinen ble innført i Norge i 1983. Navnet MMR kommer av sykdommenes engelske navn measles (meslinger), mumps, (kusma) og rubella (røde hunder).

Etter første dose med MMR har over 90 prosent av de vaksinerte beskyttelse i mange år, muligens livet ut. Den nye dosen som blir gitt i 11-årsalderen, skal gi beskyttelse for de siste 10 prosentene og sikre langtidsbeskyttelse.

Referanse:

J.A. Lewnard mf: Vaccine waning and mumps re-emergence in the United States. Sammendrag. Science Translational Medicine. 21. mars, 2018. Doi: 10.1126/scitranslmed.aao5945