Folkehelseinstituttet anbefaler å ta MMR-vaksinen for å være på den sikre siden, om man er usikker på om man har tatt den eller om man har hatt meslinger. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB scanpix)
Folkehelseinstituttet anbefaler å ta MMR-vaksinen for å være på den sikre siden, om man er usikker på om man har tatt den eller om man har hatt meslinger. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB scanpix)

Folkehelsa anbefaler arbeidsgivere å tilby meslingvaksine

Folkehelseinstituttet er ikke veldig bekymret for meslingutbrudd i Norge, men oppfordrer arbeidsgivere i helsesektoren til å tilby sine ansatte meslingvaksine.

Published

Meslingutbruddet i Sverige har ført til økt oppmerksomhet rundt den svært smittsomme sykdommen. Rundt 5–10 prosent av befolkningen i Norge er trolig ikke vaksinert.

– Vi ønsker at alle i befolkningen er beskyttet. Immunitet oppnås enten ved at man har hatt sykdommen eller er vaksinert. Dette viruset er et av de mest smittsomme vi kjenner til. En syk person blant personer uten beskyttelse kan potensielt smitte 12–18 andre. Sånn sett vil legekontorer eller legevakt som en smittet person oppsøker kunne representere en spredningsfare, og vi håper derfor arbeidsgivere i helsesektoren gjør vaksinen tilgjengelig for sine ansatte, sier overlege Øystein Riise ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Vær sikker

Er man vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, er det registreringspliktig og vil kunne sjekkes på Helse-Norge. Hvis man er usikker på om man er vaksinert eller om man har hatt sykdommen, anbefaler FHI uansett å ta vaksinen.

– Det kan gjelde personer som ikke har fulgt vaksinasjonsprogrammet, innflyttere til Norge eller personer som av ulike årsaker ikke er blitt vaksinert tidligere. Bivirkningene er de samme som for barn, vanligvis en mild reaksjon på første injeksjon, med litt feber og mulig utslett. Hvis man allerede er immun vil man sannsynligvis ikke få noen reaksjon i det hele tatt. Andre dose er det sjelden reaksjon på, for da har kroppen allerede dannet antistoffer, sier Riise.

Han opplyser at flere land i Europa og personer derfra representerer en potensiell smittekilde.

– Det reises mye til og fra Norge og europeiske land som ikke har kontroll på sykdommen ennå. Disse inkluderer Belgia, Bosnia-Hercegovina, Kasakhstan, Frankrike, Romania, Georgia, Ukraina, Italia og Serbia, sier Riise.

Bedre tider

FHI understreker at meslinger ikke øker i utbredelse globalt og at situasjonen tvert imot er mye bedre enn tidligere.

– Sykdommen har hatt en gledelig utvikling på verdensbasis, selv om de sporadiske utbruddene i Europa gir et annet inntrykk. Vaksinasjonsdekningen globalt er på 85 prosent nå, og de som har flyttet til Norge har i mange tilfeller gjennomgått meslinger. Utfordringen er som sagt de som kommer fra europeiske land med dårlig oppslutning om vaksinasjonsprogrammene, sier Riise.

Årsakene til at folk ikke er vaksinert er flere, og tendensen til ikke å vaksinere seg kan være mer utbredt i enkelte miljøer. I tillegg til at man kanskje ikke har fått tilbudet, kan det være at man ikke føler det er nødvendig fordi sykdommen ikke oppfattes som et problem.

– Det er nettopp fordi vaksinen er så effektiv. Vi opplever også noe sviktende kunnskap om at vaksinen er god og trygg. Noen har alternativ livsstil der vaksiner unngås, andre mangler tillit til myndigheter. Det kan også være religiøse årsaker, men det er ikke så mange, sier Riise.

Han påpeker også at registreringen av vaksinerte ikke er like god alle steder, og at dekningen kanskje er bedre enn den framstår i nasjonalt vaksinasjonsregister. Han oppfordrer lokalt helsepersonell, som helsesøstre og kommuneoverleger, til å kontakte slike miljøer, finne årsaker til mangelen på vaksinasjon, få i gang en dialog og gi et tilbud.