Polare lavtrykk har sin opprinnelse helt oppe i isen rundt Nordpolen. 

Hvorfor ligner de da så mye på et skummelt værfenomen i de varme tropene?

20 grader temperaturforskjell

Når ekstremt kald og tørr arktisk luft trekkes ned fra isen langt oppe i Arktis og kommer utover varmt havvann, kan temperaturforskjellen mellom luft og vann bli på hele 20 grader.

Da får luften temperatursjokk.

 Atmosfæren begynner nærmest å koke.

Sånn får vi noe som ligner på en tropisk syklon her oppe i det kalde nord.

Voldsomt vintervær

Bare med den store forskjellen at her hos oss bringer syklonen med seg voldsomt vintervær. 

I går torsdag varslet Meteorologisk institutt blant annet kraftige snøbyger med vindkast opp mot 40 meter i sekundet.

– Det blir et døgn med mye vær, advarte statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis til NTB.

Meteorologene sendte ut oransje farevarsel om svært mye snø i Møre og Romsdal, deler av Sogn og Fjordane og sørlige Trøndelag.

Fra stille til storm på mindre enn 10 minutter

Polare lavtrykk dannes altså ute over åpent hav, men de får ofte en bane inn mot kysten av Norge. 

Fra 10 til 15 polare lavtrykk kan komme inn mot kysten vår i løpet av en vinter. Flest i tidsrommet fra januar til mars.

Da kan vinden øke fra stille til storm i løpet av mindre enn 10 minutter.

Polare lavtrykk kan være skumle greier. 

Den sterke vinden bringer gjerne også med seg kraftige snøfall, ofte med snøfokk og vanskelige siktforhold.

I gjennomsnitt lever et polart lavtrykk i 18 timer. Men når det først treffer landet, kan det følge flere dager med kuling eller storm med mye snø.

Mange ulykker og forlis

I tidligere tider førte polare lavtrykk til mange ulykker og forlis i Norge.

For 70 år siden mistet hele 79 menn livet da et polart lavtrykk senket fem norske selfangstskuter i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland. 

I alt 98 barn mistet fedrene sine.

Mannskapet ble rammet av et voldsomt uvær med orkan styrke. I tillegg var det tett snødrev og ising på skutene.

Bare en av de seks selfangstskutene som dro ut klarte å berge seg sørover til Island.

Tragedien i 1952 kan du lese mer om i denne artikkelen fra Meteorologisk institutt hos forskning.no: For 70 år siden forliste fem norske skuter under et polart lavtrykk

Gjennombrudd i norsk forskning

Problemet med polare lavtrykk har altså vært at de er så vanskelige for meteorologene å varsle.

Opp gjennom historien har syklonene som rammer norskekysten hver vinter, derfor ofte blitt sett på som litt mystiske.

Men de siste 20 årene er det blitt gjort en stor forskningsinnsats i Norge på polare lavtrykk. 

I 2014 kunne forskning.no slå fast i en artikkel at: 

Nå kan polare sykloner varsles

– Det var kjempemorsomt da vi klarte det, fortalte forsker Eivind Støylen ved Meteorologisk institutt til forskning.no den gangen for ti år siden.

Støylen fortalte at han opplevde det som litt skremmende å ha klart å gjøre noe ingen forskere hadde gjort før.

Et veldig kaotisk værfenomen

Det handler om at atmosfæren er veldig kaotisk. 

Og at polare lavtrykk på toppen av dette er noe av det mest kaotiske som finnes i den kaotiske atmosfæren.

Fram til et tiår tilbake var mye av polar lavtrykk-varslingen dermed overlatt til vakthavende meteorologs tidligere erfaringer.

Nå kan meteorologene heldigvis beregne hvor i polhavet det er sannsynlig at et polart lavtrykk vil oppstå. Det kan de gjøre rundt 24 timer på forhånd. 

Noen ganger ser man at det kan bygge seg opp til polare lavtrykk en hel uke i forveien. Norske forskere jobber nå også med å ta i bruk kunstig intelligens for å varsle polare lavtrykk. 

Det er i tillegg blitt lettere for meteorologene å nå ut med varslene om kraftig uvær gjennom moderne medier.

LES OGSÅ

Kan du stole på Yr sitt nye 21-dagersvarsel?

Kan «Ingunn» måle seg med den verste orkanen som har rammet Norge?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på