Veldig mange kommer til å bruke dette nye varselet.

Men noen er skeptiske. For kan virkelig meteorologene vite hvordan været blir tre uker framover? Forskning.no har spurt forskningslederen bak den nye værmeldingen.

– Stoler du på dette nye varselet, Erik Kolstad?

– Ja det gjør jeg.

– Men jeg stoler mest på varselet for de første to ukene. 

– Den tredje uka er jeg noe mer skeptisk til. Varselet der bør folk ta mer som en indikasjon på hvordan været kan bli.

Mest riktig sommer og vinter

Kolstad tipser også om at det nye 21-dagersvarselet vil være mest til å stole på om sommeren og om vinteren. 

Da er nemlig været ofte mer stabilt i lengre perioder.

Høst og vår er været mer ustabilt. Da er det vanskeligere å varsle riktig så lang tid framover.

Norske forskere fant opp værvarsling

Det er nå rundt hundre år siden at det store gjennombruddet kom innen værvarsling.

Og mye av forskningen bak var norsk.

I årene etter første verdenskrig dristet norske meteorologer seg til å fortelle folk hvordan været ville bli neste dag.

Det som er blitt hetende Bergensskolen i meteorologi, var på begynnelsen av forrige århundre verdensledende i utviklingen av moderne værvarsling. Her kombinerte den fremste meteorologen i sin tid – den norske fysikeren Vilhelm Bjerknes – empiriske observasjoner med teoretiske beregninger.

En forskningsdrevet utvikling

• På 1970-tallet viste NRK Dagsrevyen de aller første 5-dagersvarslene. 
• På slutten av 1990-tallet kom 10-dagersvarselet. 
• Og nå på 2020-tallet får vi altså endelig 21-dagersvarsel.

Denne utviklingen har hele tiden vært det som kalles forskningsdrevet. Det vil si at det ligger masse ny forskning bak.

Sånn er det absolutt også når meteorologene nå kommer med 21-dagersvarselet sitt. 

I flere år det blitt arbeidet ved det som kalles et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senteret Climate Futures i Bergen har samarbeidet med forskere ved nesten 40 andre forskningsinstitusjoner for å få til dette.

– Nå er det godt nok

– Værvarsler 21 dager framover har vi lagd noen år. Men modellene bak disse varslene er blitt bedre og bedre. Usikkerheten er blitt mindre og mindre.

– Nå er disse varslene oppe på et nivå som gjorde at vi bestemte oss for å gå ut med dette, sier Erik Kolstad til forskning.no.

Lederen for forskningen som gir oss de nye 21-dagersvarslene, forteller at metoden i praksis handler om veldig mye av det samme som gir oss kortere værvarsler.

– Store datamodeller mates med masse nye målinger. 

– Dette kombineres med det vi vet om hvordan været har utviklet seg tidligere. 

– Ved hjelp av store ligninger kan vi da regne ut den sannsynlige værutviklingen framover.

Havoverflaten er viktig for 21-dagersvarselet

Kolstad forteller at når værvarslerne nå går fra 10-dagersvarsler til 21-dagersvarsler, så er det særlig havoverflaten som er blitt viktigere.

– I Norge spiller Atlanterhavet en stor rolle for hvordan været blir framover.

– Mye av været på lang sikt påvirkes av havoverflaten. Og det påvirkes av koblinger mellom havet og atmosfæren.

Når forskere og meteorologer nå klarer å regne ut alt dette, handler det igjen mye om superdatamaskiner.

– Regnekraften i disse superdatamaskinene jo har økt voldsomt.

Regner ut 21-dagersvarsel hver dag

Mye av utregningene gjøres på det europeiske meteorologisenteret ECMWE sine gigantiske maskiner i Italia. 

– Tidligere ble store og krevende utregningene av været gjort hos ECMWE to ganger i uka. Nå blir de gjort hver dag, forteller Kolstad.

– Dermed kan vi oppdatere 21-dagersvarselet vårt hver eneste dag.

Et vanlig værvarsel er basert på at det regnes ut ett scenario for hvordan været vil bli de nærmeste dagene. Kolstad forteller at det nye 21-dagersvarselet baserer seg på utregningene av hundre ulike scenarier for været i ukene framover. 

Varselet for tre uker framover som du kan se på Yr, er en sammenstilling av alle disse hundre scenariene.

Du kan forberede deg bedre til ferien

Værvarslingstjenesten Yr er et samarbeidsprosjekt mellom NRK og Meteorologisk institutt.

Sammen med forskerne i Climate Futures-prosjektet i Bergen har Yr vært opptatt av å trekke inn brukerne i arbeidet med å utvikle hvordan 21-dagersvarselet skal se ut.

Både bønder, fiskere, forsikringsbransjen og andre har vært med på å utvikle designet, for å få det så brukervennlig som mulig.

– Dette har skapt mye engasjement, forteller Kolstad. Han og kollegene har fått mange innspill til hvordan varselet bør se ut.

LES OGSÅ:

Kan «Ingunn» måle seg med den verste orkanen som har rammet Norge?

Derfor er det så kaldt nå