Grasplantene samler energi fra sola som de omdanner til sukker inne i bladene. Dette brukes til vekst, men om høsten lagres sukkeret for å sikre at plantene overlever en lang periode uten nytt påfyll fra sola.
De bruker også sukkeret til å danne en slags ”frostvæske” som skal forhindre at plantevevet skades av frosten. Ved lavere temperatur ut over høsten skjer det også store endringer i hele cellefysiologien til plantene – tilpasninger plantene gjør for å tåle frost og andre påkjenninger ved vinteren.
Blant annet må de sikre at membranene inne i cellene holdes myke og fleksible sjøl om temperaturene blir lave. Vi sier at plantene herdes. Når temperaturene stiger mot våren mister plantene gradvis sin herdighet og begynner å vokse.
Isdekke
Isdekke er en av de viktigste årsakene til store vinterskader i eng. Isdekket hindrer luftveksling med atmosfæren og dette fører til at det blir mangel på oksygen og tilat det hopes opp med gasser som plantene og mikroorganismer avgir ved sin ånding.
Disse gassene er giftige for plantene dersom de ikke luftes ut og plantene kveles i sine avgasser. Det er dette som populært blir kalt for isbrann.
Værforhold som bidrar til oppbygging av isdekke er derfor spesielt ille for plantene dersom dette skjer mot våren når plantene i utgangspunktet har mistet en del av sin vinterherdighet.
Norge er et langstrakt land – og i mars kanskje litt lengre enn vanlig. På Jæren er de første potetene så vidt i jorda, mens snø og is dekker jordene i nord.
En lang vinter påfører grasplantene betydelig stress. Nistepakken med karbohydrater er nesten brukt opp, og plantene har lite energi til å opprettholde vinterherdigheten. Grasplantene vil normalt overleve svingninger i temperaturer gjennom vinteren.
Men hvordan har de det under den spesielle situasjonen som har oppstått mange steder i Nord-Norge? Vi ble med forsker Marit Jørgensen ut på de isdekte jordene ved Holt i Tromsø:
