Annonse

- Gammel strid om Nilen kan snart være løst

Millioner av mennesker som trenger vann kan ikke bruke Nilen på grunn av gamle traktater og uklare avtaler. Nå viser forskning at flere av traktatene ikke lenger er gyldige.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Totalt bor det rundt 420 millioner mennesker i områdene rundt Nilen. (Foto: iStockphoto)

Det verdifulle ferskvannet

Mindre enn tre prosent av klodens vannmengde er ferskvann.

Størsteparten av vannreservene i verden er salt hav (97 prosent).

Av ferskvannsreservene utgjør verdens elver bare en liten del, sammenliknet med alt vannet som er bundet opp i isfjell og breer, grunnvann, innsjøer og myrer.

Friskt vann er grunnlaget for vår eksistens og en naturressurs ingen kan unnvære. Likevel lever millioner av mennesker i Afrika under forhold der friskt vann er en begrenset ressurs. Paradoksalt nok lever flere av disse ved Nilens bredder.

Nilens løp

Nilen er nesten 7000 kilometer lang, og er en av verdens lengste elver. Den består av to hovedkilder. Den Hvite Nil kommer fra Uganda og Rwanda, og Den Blå Nil kommer strømmende ned fra høylandet i Etiopia. Den blå er størst, og hele 84 prosent av Nilens vannmengde kommer fra Etiopia. Elvene møtes ved Khartoum i Sudan.

Nilen reiser gjennom kolossale avstander fra sitt utspring i ekvatorialplatået og det etiopiske høylandet ned deltaet i Egypt. Den presser seg frem gjennom varierte landskap og like varierte værforhold, hvor vannføringen påvirkes av endringer i klima, tilbakevendende tørke, oppvarming og fordampning.

Uenighet om bruk og fordeling
Elven er en naturressurs som eies i fellesskap av de elleve landene Sør-Sudan, Egypt, Sudan, Eritrea, Etiopia, Kenya, Uganda, Rwanda, Burundi, Tanzania og Kongo. Samlet bor det runt 420 millioner mennesker i regionen.

Sudan og Egypt har vært ivrigst til å utnytte elven økonomisk, gjennom etablering av jordbruk, industri og generelt forbruk. Dette har påvirket utviklingsmønsteret betydelig i landene.

Tadesse Kassa Woldetsadik har skrevet sin avhandling ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, UiO. (Foto: UiO)

- Det er mange og komplekse årsaker til sult og tørstkatastrofer i deltaet, og uenighet rundt rettighetene til og fordeling av Nilsens vann er en av de største årsakene, forteller Tadesse Kassa Woldetsadik. 

Han har skrevet doktorgrad om rettighetene til vannet i elven i lys av gamle traktater og nyere internasjonal lovgivning om bruk av vannressurser.

I avhandlingen beskriver han hvordan strid om hvordan vannet skal fordeles og bygging av dammer i øvre deler av Nilen påvirker livet til mange millioner mennesker.

Gamle traktater har hindret bruk

- Gamle traktater fra 1900-tallet har frem til nå regulert eierskap og retten til bruk av Nilens vann for landene og menneskene som bor langs elvens bredder. På grunn av disse gamle avtalene har mennesker som bor i nærheten av vannressursene øverst i Nilen blitt hindret fra å bruke ressursene for sine behov, selv om vannet er i området.

- Landene som ligger øverst kjemper imidlertid mot disse gamle ordningene og vil bruke vannressursene til å utvikle sine egne områder sosialt og økonomisk. Inngrep som landene langs den øvre delen av elva foretar seg, påvirker imidlertid tilgangen på og mengden vann lenger nede. Dette bidrar til diplomatiske og juridiske konflikter landene i mellom, forteller forskeren.

- Jeg prøver i avhandlingen å forklare hvilke land som har hvilke rettigheter under Internasjonal Public Law. Avhandlingen belyser eksiterende traktater og deres status, og hvilke spesifikke rettigheter landene vil få etter prinsippene for International Water Resources Law.

Ikke gyldige lenger

- Det viser seg at de fleste traktatene ikke er gyldige lenger og at deltaets fremtid er avhengig av internasjonal lovgivning og prinsippet om equitable utilization (rettferdig bruk) som internasjonal lovgivning om bruk av vannressurser omtaler. Elvens grenser og hva equitable utilization av elven innebærer for landene ved Nilen må imidlertid defineres i fellesskap av statene, forteller Woldetsadik.

Snarlig løsning?

- Hvor realistisk er det at statene når frem til en enighet om dette?

- Det er veldig realistisk! Dette er også den eneste muligheten ut av den vanskelige situasjonen landene har satt seg i gjennom det gamle traktatregimet. Forhandlingene mellom statene om felles bruk av Nilens basisressurser er kommet langt, og statene skal snart konkludere på basis av regler og prinsipper fra Water Resources Law, forteller forskeren.

- Det gjenstår imidlertid å definere hva reglene og prinsippene skal bety i praksis for landene i deltaet. Min oppgave har vært å definere disse så konkret som mulig tilpasset situasjonen i deltaet rundt Nilen, avslutter han.

Et kartutsnitt over nedre deler av Nilen. (Illustrasjon: iStockphoto)

Referanse: 

Tadesse Kassa Woldetsadik, Reflecting on treaty regimes and customary rules of international water courses law providing for utilization of the Nile River basin water resources, ph.d-grad, UiO, juni 2011 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS