Bilene er på full fart inn India og Vietnam

For middelklassefamilien er bilen et symbol på større rikdom, økt status og bedre levestandard. Men det kan ikke være en hvilken som helst bil.

Publisert
Morgentrafikk i Hanoi. (Foto: Flickr/hijukal)
Morgentrafikk i Hanoi. (Foto: Flickr/hijukal)

For regjeringene i Vietnam og India representerer bilen det moderne og utviklede samfunnet og en produksjonsmulighet i et marked der middelklassen blir stadig sterkere.

Vietnam var for relativt kort tid siden berømt for å være et slags sykkelens paradis og Hanoi var på slutten av 1980-tallet kjent for det høye antallet sykler. Med økonomisk reform og ekstremt rask vekst, ble sykkelen fort byttet ut med mopeder.

Det bor cirka 88 millioner mennesker i Vietnam, og de eier rundt 35 millioner mopeder. Motorsykkelen symboliserte individuell frihet og det raskt økende antallet gjorde en utbygging av det kollektive transportsystemet overflødig.

Bildet av et hav av motorsykler i vietnamesiske byer har nesten blitt like ikonisk som bilde av stråhattene og revolusjonshelten Ho Chi Minh.

Nå er bilen på fremmarsj og bileierskap øker jevnlig. Bilen har i stor grad overtatt for mopeden som det fremste målet for individuelle ambisjoner. Dette til tross for at Hanois smale gater er dårlig egnet for biler og det stadig økende antallet biler allerede har ført til en stor økning i trafikkorker.

- Status og komfort

Arve Hansen er forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og har oppholdt seg i lengere perioder i Vietnam. Status og komfort er hovedgrunnene til at folk kjøper bil, mener han.

– Bilen blir nok brukt mye strategisk, for eksempel i forbindelse med businessmøter eller i jakten på en partner til sønnen eller datteren i familien.

– Mange i Hanoi forteller at de blir behandlet annerledes når de kjører bil, de får blant annet mye bedre service på restaurant enn dersom de kjører moped, dette har jeg også selv opplevd, sier han.

De færreste bruker bilen til korte daglige gjøremål, rett og slett fordi den ikke er særlig praktisk. Men til lengre strekninger blir bilen sett på som mer praktisk og trygg, særlig for familier. Ikke minst gir den en mulighet til å holde seg tørr, avkjølt og hvit. Dette siste kan synes litt rart for oss i nord.

– Mange kvinner dekker seg ofte helt til når de kjører moped. Ofte med jakke, ansiktsmaske og hansker som de tar av når de kommer frem dit de skal. Dette gjøres for å beskytte seg mot solen og beholde hvitfargen. I Vietnam ønsker de fleste kvinner å holde huden hvitest mulig, sier Hansen.

Bilen blir dermed i økende grad sett på som det ultimate fremkomstmiddelet, i motsetning til mopeden som mer og mer blir sett på som farlig og skitten.

Likevel beholder de fleste bileiere mopeden, og er fleksible i hva de bruker alt etter situasjonen.

Lite suksess for indisk folkevogn

India har sett hvilke potensielt store marked det er for biler i sin egen stadig voksende middelklasse. De har satset stort på å produsere og selge egne biler, og fra myndighetshold blir bilen sett på som noe som kan få fart på industrialiseringen.

Gjennom bilindustrien og dens positive økonomiske ringvirkninger kan India få drahjelp. India vil gjerne være et sentrum for produksjon av små rimelige biler, biler for folk flest, og først og fremst den fremvoksende middelklassen.

Man regner med et stadig voksende hjemmemarked, samt eksportmuligheter til andre voksende økonomier og enda Europa.

Trafikkork i Jaipur i India. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Trafikkork i Jaipur i India. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det indiske selskapet Tata Motors har laget en indisk versjon av folkevognen ved navn Tata Nano. Anskaffelsesprisen ligger på mellom 15 000 og 20 000 kroner. Det er fortsatt mye penger for de fleste indere, men flere og flere får råd.

Bilen har fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, men allikevel selger bilen relativt dårlig. En av grunnene til det, mener forsker Kenneth Bo Nielsen, er fordi folk som har råd til denne bilen ofte også har råd til en enda dyrere bil – og da velger de heller den.

Nielsen er også forsker ved Senter for utvikling og miljø og skriver en doktorgrad om India.

– Tata Nano har fått et litt dårlig rykte på seg; istedenfor å være en folkets bil ser mange på den som en fattigmannsbil, altså en bil for folk som ikke har råd til å kjøpe en som er dyrere og mer komfortabel, sier Nielsen.

Tata selv har innrømmet at de gjorde en feil ved å legge så mye vekt på at bilen var billig i sin markedsføring. Det endte opp med å skremme bort relativt velstående kjøpere. På grunn av kjøpernes vektlegging av bilens symboleffekt ville de få mer for pengene ved å investere i en litt dyrere bil.

Viktig å velge riktig merke

Tata Nano-en i India som er for billig, kan sammenlignes med kinesiske biler i Vietnam; de er rett og slett uønskede og selger nesten ingenting. De er forbundet med lav og billig kvalitet, langt i fra det en ønsker å uttrykke ved å kjøpe en bil.

Tata Nano-en er ikke på samme måte uønsket; men ofte fungerer den som velstående familiers andre eller tredje bil; eller en bil til ungdommen i huset.

Bil fungerer som et av de mest tydelige tegn på klasse man kan sende ut. Allikevel skal man være forsiktig med å legge for mye i bilen.

– Ved for mye show off kan man bli tatt for å være en simpel kriminell. En solid Mercedes eller BMW er nok det beste, smiler Hansen.

– Da viser du at du både er en som kan god kvalitet og har mulighet til å betale for det.

I Hanoi er det tyskproduserte biler som står høyest i kurs, de gir helt andre assosiasjoner, men er langt fra billige.

– Det er nesten ingen steder på jorden det er dyrere å kjøpe bil enn i Vietnam. Høye skatter og avgifter gjør at en relativt billig bil koster det samme som 10–15 årslønner for en vanlig arbeider.

I et land der minstelønnen er omtrent 500 kroner i måneden, har det blitt populært for den øvre middelklasse å kjøpe biler som koster fra 250 000 og oppover. Dette er interessant i et «kommunistisk» land, sier Hansen.

Bilen er fremtiden

Mens vi her i Norge diskuterer hvordan man kan minske antall biler på norske veier, blir biler sett på som fremtiden i mange voksende økonomier.

–Miljøargumentet er lite til stede i diskusjonen rundt biler. Dette er først og fremst et økonomisk spørsmål, sier Nielsen.

Det velutviklede Singapore der biler nå stort sett dominerer veiene, blir brukt som eksempel på at med utvikling følger biler.

Det virker som å være en oppfatning om at mopeder kun er et første steg i utviklingen mot det moderne, både for den enkelte og for samfunnet. Fremtiden også i disse landene tilhører bilen, det er lite som tyder på at de vil gå andre veier enn oss i vesten.