Det er strenge krav for å komme inn på medisinstudiet ved norske universiteter. Mange tar eksamener om og om igjen på privatskoler for å få gode nok karakterer.

Men når du først har kommet inn, har dette vært et studie med lite konkurranse, mener forsker Ida Drange.

– De som kom inn, var allerede vurdert som så gode at det ikke ga mening å skille dem på en skala fra A til E.

De medisinske fakultetene, med unntak av Bergen, har derfor ikke brukt en gradert karakterskala. Dette blant annet fordi de har ønsket å stimulere studentene til samarbeid framfor konkurranse.

Mer konkurranse

Nå har ting endret seg.

– Studiet går mer i en konkurranseorientert retning, mener Drange.

Forskeren ved OsloMet har studert konsekvensene av et nytt regelverk som har ført til store endringer i rekrutteringen til yrket.

Hun har brukt registerdata og sammenliknet kullet med studenter som ble utdannet i 2009–2012 med de som ble ferdige 2013–2014.

Fra underskudd til overskudd av leger

På grunn av det høye karakterkravet i Norge har flere reist til utlandet for å ta utdanningen der de siste årene. I tillegg har vi fått flere leger fra EØS-land hit.

Dette har bidratt til at vi har fått et overskudd av leger i Norge, etter mange år med legemangel.

Når det etter hvert ble dobbelt så mange turnuskandidater som det var plasser, måtte mange vente veldig lenge i kø for å få en plass.

Dette måtte myndighetene gjøre noe med og endret regelverket for rekruttering til yrket.

Ikke lenger loddtrekning

Fra 2013 ble det ikke lenger nødvendig å ha turnustjeneste for å få en autorisasjon som lege. Du fikk den automatisk etter endt eksamen.

Men turnus var fortsatt nødvendig om du ville spesialisere deg, til for eksempel øyelege eller kreftlege.

En annen viktig endring var at det ble slutt på ordningen med at de nyutdannede medisinerne trakk lodd om hvor de skulle gjøre turnustjenesten.

Alle hadde en lik sjanse

Tidligere var det slik at som trakk det beste loddet kunne velge tjenestestedet først. De med dårlig lodd måtte velge til slutt.

Denne ordningen har sikret at alle har hatt en helt lik sjanse for å komme til et av de mest prestisjefylte sykehusene som turnuslege. Og alle har hatt en lik sjanse for å komme til et lite sykehus i distriktene.

Nå måtte legene søke på turnustjenesten samme måte som andre må søke på jobber i arbeidsmarkedet.

Utviklet det seg en ukultur?

Flere var skeptiske til endringen.

Daværende medisinerstudent Kristian Hamandsen var en av dem. Han skrev i Tidsskriftet for legeforeningen i 2013 at flere studenter og leger opplevde at ansettelsene etter endringene i regelverket ble preget av en ukultur.

«Personen som ansettes ser ut til å være den som i størst grad oppfyller kriterier, definert ut fra bekjentskap og praktiske hensyn. Dette kan være hvor man er fra, om man har arbeidet på sykehuset tidligere eller mer uoffisielt, hvem man kjenner på sykehuset», skriver han.

Innebærer endringene at noen grupper blir systematisk diskriminert og andre får en stor fordel?

Dette har Ida Drange nå undersøkt.

Må tenke strategisk

For de som er ute og søker jobb har endringen fått store konsekvenser, mener forskeren.

– De er nødt til å tenke på en litt annen måte. De må bli mer strategiske i planleggingen sin. Det gjør at du må bygge CV ved siden av å fullføre studiet. Du må hele tiden ligge litt i forkant og tenke på hvordan de skal skille seg ut i søkermassen.

Noen står i utgangspunktet lenger framme i køen enn andre.

Legeyrket er preget av skjev rekruttering.

Hver syvende legestudent er barn av legeforeldre. Det er også en sterk overrepresentasjon blant studenter med annen, høy sosial bakgrunn blant studentene. Dette har sosiologen Marianne Nordli Hansen funnet i en tidligere studie.

– Denne gruppen har ofte noen i nettverket sitt som kan skaffe dem sommerjobb og være den referansen som trengs, sier Drange.

Vanskeligere for de med utenlandsk bakgrunn

Hun finner i sine data at nyutdannede leger som har høy sosial bakgrunn, har fått økt sannsynlighet for å få jobb ved et universitetssykehus etter reformen.

Det var også en tendens til at de som hadde foreldre med legeutdanning, kommer noe bedre ut. Men denne forskjellen var ikke så stor og kan være tilfeldig.

For legene med utenlandsk bakgrunn har det gått den andre veien. Det har helt klart blitt vanskeligere for å dem få seg jobb etter reformen, forteller Drange.

Det gjelder også norskfødte med innvandrerbakgrunn. Også de ser også ut til å ha fått mindre tilgang til sykehusene enn det de hadde før, med unntak av universitetssykehusene og sykehus i Oslo-regionen.

Større arbeidspress for arbeidsgiveren

En forklaring kan være at de sykehusene utenfor Østlandsområdet i Norge helst velger en kandidat som har tilhørighet i regionene, mener Drange.

– I tillegg har de som søker med et utenlandsk navn en heftelse med seg. Arbeidsgiverne tenker kanskje at det vil føre med seg et merarbeid å ansette dem, sier Drange.

Hun viser til tidligere forskning som viser at diskriminering på grunn av etnisitet er vanlig når søkertallene er stort.

– Når det er to store slipp av nye kandidater i løpet av året, blir det mye arbeid for sykehusene. Det krever mye tid i en travel hverdag å behandle søknader og gjennomføre intervjuer. Da får kanskje bevisste og ubevisste holdninger større rom i utvelgelsen, tror hun.

Ingen forskjeller mellom kjønn

Forskeren finner ingen forskjeller mellom menn og kvinner i sannsynligheten for å få jobb etter reformen.

– Dette var litt overraskende. Jeg hadde tenkt at arbeidsgiveren ville velge menn hvis de kunne, på grunn av faren for at kvinner ville få mer fravær ved eventuelle fødselspermisjoner.

Fortsatt mangel på spesialister

Kristin Kornelia Utne er Leder for Yngre legers forening. Hun ønsker forskning på legers arbeidsmarked og vilkår velkommen.

Når forskeren peker på at det er legeoverskudd i Norge, er bildet imidlertid mer nyansert, skriver hun i en epost til forskning.no.

– Norge har god nok tilgang på nyutdannede leger, men det er betydelig spesialistmangel både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette er grunnen til at Norge er på topp i Europa i import av ferdige spesialister fra andre land.

I dagens situasjon med nok nyutdannede leger, for få utdanningsstillinger - særlig i spesialistutdannelsens første del (LIS1)- og mangel på spesialister i andre enden, oppstår en flaskehals med sterk konkurranse om stillinger, skriver hun videre.

– Bekymringsfullt

Utne mener det er bekymringsfullt at Drange finner at kolleger med minoritetsbakgrunn har mindre sjanse for å være tilsatt et år etter uteksaminering.

Hun skriver at det er et arbeidsgiveransvar å sikre at søkere til enhver stilling vurderes ut fra kompetanse, og ikke basert på hverken opphav, legning, religion, sosial bakgrunn, eller kjønn.

– Yngre legers forening har siden søknadsbasert ansettelse ble innført vært tydelige på at våre tillitsvalgte må inkluderes i ansettelsesprosessen til LIS1 stillinger.

Kilde:

Ida Drange: Fra loddtrekning til søknadsbasert opptak: Har endret praksis for tildeling av turnusstillinger til nyutdannede leger ført til sosial ulikhet? Tidsskrift for samfunnsforskning, 04/2020

NTNU

– Norsk skole underbygger sosiale forskjeller