Det har vært en økning i angrep og hat mot asiater i USA den siste tiden. Her demonstrerer en mor og en sønn mot rasismen i Philadelphia, Pennsylvania 17. mars i år.
Det har vært en økning i angrep og hat mot asiater i USA den siste tiden. Her demonstrerer en mor og en sønn mot rasismen i Philadelphia, Pennsylvania 17. mars i år.

Rasisme og konspirasjons­teorier fortsetter å splitte USA

Splittelsen mellom folk i USA er nå så stor at man kan sammenlikne med opptakten til borgerkrigen på 1850-tallet, mener USA-forsker Hilmar Mjelde. Han frykter enda mer politisk vold.

Leser du norsk presse, får du lett inntrykk av at det er blitt roligere i USA etter at Donald Trump begynte å spille golf i Florida og Joe Biden tok plassen hans i Det hvite hus.

Men roen har langt fra senket seg.

Det forteller to norske forskere, som begge følger nøye med på hva som skjer i USA nå.

På vippepunktet

Fire turbulente år med Donald Trump som president i verdens mektigste land, toppet seg med stormingen av Kongressen 6. januar i år.

Da fikk flere øynene opp for hvor skjørt det amerikanske demokratiet kan være.

Hilmar Mjelde tror ikke på en ny borgerkrig i USA. Men det kan bli mer politisk vold, sier han.
Hilmar Mjelde tror ikke på en ny borgerkrig i USA. Men det kan bli mer politisk vold, sier han.

Hilmar Mjelde, USA-forsker ved forskningssenteret Norce i Bergen, mener at USA har stått på vippepunktet i flere år.

Han frykter at amerikanerne har kjørt seg så fast at det ikke lenger finnes noen løsning.

– Det har egentlig ikke vært en nasjonal konsensus og tillit i velgermassen siden den moderate republikaneren Eisenhower var president på 1950-tallet, sa han på et arrangement ved Universitetet i Agder nylig.

Mjelde vil ikke kalle det som skjedde denne januardagen, for et forsøk på statskupp. For statskupp har en annen definisjon, mener han.

– Det var et forsøk på selvkupp. Det vil si at den sittende presidenten prøvde å forbli ved makten, selv om han tapte.

– Demokrati er et system der taperen innrømmer nederlaget. Trump prøvde å stjele valget etter at det var avgjort.

Mjelde mener det den avtroppende presidenten gjorde, var et alvorlig angrep på demokratiet.

Eldgamle, antisemittiske konspirasjonsteorier

Cathrine Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo.

Hun mener at selv et så robust demokrati som det amerikanske, sakte men sikkert kan dø innenfra.

Thorleifsson følger nøye med på utvikling i USA etter valget, særlig blant høyreekstreme grupper og aktører på nett.

Mange tilhengere av QAnon-konspirasjonsteorier deltok i stormingen av Kongressen. QAnon framstiller Trump som en redningsmann. Han skulle redde USA fra den dype staten, et satanistisk, pedofilt nettverk som består av ledende samfunnstopper. Demokratene Joe Biden og Hillary Clinton skal være to av disse.

– QAnon er forankret i eldgamle antisemittiske konspirasjonsteorier om at jøder bortfører og misbruker barn for rituelle formål, og at jødiske eliter i hemmelighet kontroller verden.

Disse konspirasjonsteoriene, som historisk har blitt brukt til å legitimere vold og folkemord, har blant annet sitt opphav i den antisemittiske boken «Sions vise protokoller», forteller Thorleifsson.

Trumps redningsaksjon skulle komme i form av en storstilt «storm», hvor forræderne og satanistene skulle fengsles eller henrettes.

Men etter stormingen av Kongressen har en del av dem som deltok, begynt å stille spørsmål ved den voldsomme «stormen» de trodde skulle komme. Dette er folk fra både høyreekstreme grupper og fra konspirasjonsmiljøer.

Cathrine Thorleifsson ser at nye grupper, som kvinner som har vært opptatt av yoga og livsstil, nå blir trukket inn i konspirasjonsmiljøer.
Cathrine Thorleifsson ser at nye grupper, som kvinner som har vært opptatt av yoga og livsstil, nå blir trukket inn i konspirasjonsmiljøer.

Pandemien har gjort flere konspiratoriske

Usikkerhet som har oppstått i følge av pandemien har ført til at QAnon er blitt mer aktive. Samtidig har innholdet i budskapet deres endrer seg. Slik blir det spredt til enda større grupper, mener Thorleifsson.

– I kontekst av pandemien blandes nå antisemittiske og anti-kinesiske konspirasjonsteorier. Det blir blant annet hevdet at pandemien er et biologisk våpen som er plantet av jøder eller kinesere for å oppnå verdensherredømme.

Nå om dagen dreier det seg også mye om vaksinemotstand. Dette temaet gjør at konspirasjonsteoriene vinner gehør hos nye grupper.

– Vi ser at kvinner som har vært mest opptatt av yoga og livsstil, trekkes inn i dette via antivaksine-kontoer på Instagram.

Her forklarer nyhetskanalen Vox hvordan QAnon sitt budskap nå blir brakt ut til langt større grupper enn tidligere:

Flere tusen følgere i Norge

QAnon har også spredd seg til Europa og andre kontinenter, forteller forskeren. I Norge skal bevegelsen ha fått flere tusen følgere.

De store teknologiselskapene som Facebook og Twitter, har gjort en innsats for å ta fra disse gruppene muligheten til å spre ideene spres. Men dette har bare resultert i at de tar i bruk nye kanaler.

I Vox-videoen over ser du hvordan #SaveTheChildren nå er blitt en viktig kanal ut til flere.

En ukorrekt påstand om at hundretusenvis av amerikanske barn kidnappes og blir borte hvert år, formidles med vakre pastellfarger og soft design. Titusener trykker Like på det de mener er riktig å støtte. Dermed spres konspirasjonsteoriene til flere.

Mange har antidemokratiske holdninger

USA-forsker Hilmar Mjelde mener at det gradvis har skjedd en radikalisering blant vanlige velgere i USA. Det skjer også på venstresiden, framholder Hilmar Mjelde, men særlig blant velgere som stemmer på republikanerne.

En undersøkelse gjort av det amerikanske vitenskapsakademiet i fjor høst, viste at urovekkende mange republikanere gir uttrykk for antidemokratiske holdninger. Dette skrev Mjelde om i Forsvarets forum.

51 prosent av republikanerne og uavhengige som heller mot å stemme republikansk, er enig i at det kan bli nødvendig å ty til makt for å redde den amerikanske levemåten.

41 prosenter er enige i at det kommer en tid hvor patriotiske amerikanere må ta loven i egne hender.

47 prosent er enig i at sterke ledere iblant må bryte regler for å få ting gjort.

74 prosent mener at det er vanskelig å stole på valgresultater.

Burde Trump blitt fjernet ved riksrett?

Men det er ikke bare på bakkeplan at disse ideene lever.

Det republikanske partiet har bare delvis vist seg lojale overfor det demokratiske systemet etter stormingen av Kongressen, mener Mjelde.

Heller enn å reagere på at Trump fremprovoserte stormingen, kom en enorm reaksjon fra republikanske velgere mot dem som prøvde å holde Trump ansvarlig.

Mjelde mener det er en skam at Trump ikke ble fjernet i riksrettssaken mot ham. Der ble han i stedet frikjent. Demokratene fikk bare syv republikanere med seg på å dømme ham. De trengte 17.

Biden har ikke fått tillit

USAs vei videre bestemmes nå i stor grad av om republikanerne mobiliserer for å beskytte demokratiet, mener Thorleifsson.

– De må stå opp mot den radikaliserte fløyen. Og de må stå opp for vitenskap og demokrati.

I tillegg må Joe Biden få tillit fra de som ikke stemte på ham.

Men det er ikke mye som tyder på at han har fått det så langt, i de miljøene som Thorleifsson studerer. Dette til tross for at Biden bruker halvannet norsk oljefond på en krisepakke for å bøte på de økonomiske skadevirkningene av pandemien.

– De har allerede gitt Biden merkelappen sosialist. De mener at han er et nyttig verktøy for en mektig skyggeelite som jobber for å ta fra dem frihet og våpenrettigheter.

Handler om etniske spenninger

Hilmar Mjelde mener at den store splittelsen i USA handler om mange ting, blant annet at partiene har blitt veldig svake. Dermed er det lettere for kandidater som Trump å slå seg opp og frem i politikken.

I tillegg er presidenten nærmest blitt en uavhengig aktør i det politiske systemet, mener han.

– Da får vi også lettere maktmisbruk, som Trumps forsøk på å omgjøre valgresultatet.

Men splittelsen i samfunnet handler i bunn og grunn om etniske spenninger, foreslår Mjelde.

– USA har aldri løst denne utfordringen, selv om det har skjedd store framskritt i lovgivningen etter borgerkrigen.

Han frykter at problemene i USA nå har kjørt seg så fast, at det ikke finnes noen løsning.

– Hvis man skal være maksimalt dramatisk, kan man hevde at den splittelsen vi ser nå, kan sammenlignes med det som skjedde ved opptakten til borgerkrigen på 1850-tallet.

Han understreker at han ikke tror det blir noen ny borgerkrig.

– Men konfliktnivået i den politiske debatten vil forbli høyt, og at det blir fortsatt lite tverrpolitisk samarbeid. USA får dermed ikke løst sine mange store utfordringer. Og det kan bli mer politisk vold.

Identitet og identitetspolitikk

Thorleifsson er enig med Mjelde i denne analysen.

En av forklaringene på den splittelsen vi ser i dag, ligger i USAs historie med slaveri og apartheid-tiden etter borgerkrigen. For mange amerikanerne ble politidrapet på Georg Floyd i mai 2020 en påminnelse om den vedvarende rasismen i USA.

Studier av hvite Trump-velgere viser at de opplever at deres identitet og framtid er truet av etniske minoriteter, som de mener har «sneket i køen» og satt dem på sidelinjen, forteller Thorleifsson.

De føler seg som «fremmede i eget land»- og at deres identitet og status blir truet av kvotering og grupper som kjemper mot diskriminering og rasisme.

Det kan bli vanskelig å forene et folk som er så splittet som amerikanerne.

Powered by Labrador CMS