NRK kategoriserer Harald Eias program Hjernevask under gruppen “Fakta, forbruker og dokumentar”. Programmet følger en enkel oppskrift. Harald Eia oppsøker norske forskere og stiller dem spørsmål om kjønn og biologi.

Han reiser så til USA, og snakker med amerikanske forskere som tilbakeviser påstandene til de norske. Til slutt blir de norske forskerne konfrontert.

Forskerne her hjemme skal representere fagområdet samfunnsvitenskap, og de utenlandske biologi.

Fungerer ikke

Programmet fungerer ikke som et forskningsformidlingsprogram, mener Wencke Fugelli Mühleisen, medieviter og faglig leder for Nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger.

– Et formidlingsprogram vil ikke tjene på denne typen dramaturgi. I programmet har du de gode forskerne, det vil si de utenlandske, og de slemme, det vil si de norske. Det er en dramaturgi som passer bedre i en westernfilm enn i et forskningsformidlingsprogram, sier hun.

– Programlederen lytter til de utenlandske forskerne, og de får snakke nyansert om egen forskning. De norske forskerne får ikke snakke om egen forskning, men må ta stilling til et fagområde de selv ikke forsker på. De får heller ikke tid til å sette seg inn i problemstillingene på forhånd. Det gjør programmet ubalansert, fortsetter hun.

Er kulturforskere

Flere av de norske forskerne som deltar i programmet er kulturforskere og humanister. Jørgen Lorentzen er forsker og dr.art i litteraturvitenskap og Nils Axel Nissen er professor med fagfelt amerikansk litteratur.

Lorentzen er tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og Nissen er tilknyttet Institutt for litteratur, områdestudier og europeisk språk ved samme universitet.

– I programmet må kulturforskere uttale seg om biologi, som er utenfor deres fagfelt. De forsker blant annet på hvilken kulturell betydning kjønn får i litteraturen, sier Mühleisen.

En annen forsker som deltar i programmet er Cathrine Egeland. Hun har doktorgrad fra Institutt for litteratur, kultur og medier ved Syddansk universitet, og har forsket på likestilling og arbeidsliv.

– I programmet får hun ikke snakke om sin egen forskning på arbeidsliv, men må ta stilling til forskning på biologi, sier Mühleisen.

Forsker på populærkultur

Mühleisen valgte å takke nei til å delta i programmet da hun ble spurt.

– Jeg har ikke faglige forutsetninger for å vurdere biologisk forskning. Selv forsker jeg på media og populærkultur, og jeg hadde vanskelig for å se at det var relevant. Dessuten mer enn ante jeg en agenda, sier hun.

Temaet for programmet Hjernevask er: Er vi født sånn eller blitt sånn – hvorfor oppfører vi oss slik vi gjør? I programmet settes samfunnsvitenskapen og biologien opp som to motpoler.

– Likevel har det hittil ikke vært en eneste biolog med. De utenlandske forskerne er stort sett evolusjonspsykologer. Det er et stort problem når programmet sies å handle om biologi contra samfunnsforskning, sier Mühleisen. 

Svake svar

Nils Rune Langeland, historiker og førsteamanuensis ved Institutt for kultur og språkvitenskap ved UiS, mener svarene forskerne som representerer samfunnsvitenskapen gir er svake.

– De er for kategoriske, for famlende. På en nesten pinlig måte føyser de bort biologi eller naturvitenskapelige forskning. Det er defensivt av dem å være så uinteressert i biologiske spørsmål og å avfeie dem. De bastante uttalelsene om at kjønn er sosialt konstruert og bare er noe som skjer i språket er for lettvint, sier han.

Langeland ser Eias program og prosjekt som forfriskende. Han mener forskningsformidling for ofte foregår på forskningsinstitusjonenes premisser.

– Eia tar ikke på seg en passiv formidlingsrolle. Han er aktiv og gjør programmet personlig, sier han. 

– Burde kvalifisere seg bedre

Langeland mener imidlertid det er positivt at kjønnsforskere stiller opp i programmet.

– De burde likevel kvalifisert svarene sine bedre, eller de kunne sagt at de ikke kjente til dette fagområdet, sier han.

I likhet med Mühleisen påpeker han at de utenlandske forskerne snakker om egen forskning, mens de norske blir bedt om å kommentere andres forskningsområder, og at dette kan bidra til en skjev framstilling.

– Det er klart at programmet bærer preg av å være en felle. Likevel skulle det være mulig for de norske forskerne å gi mer kvalifiserte svar, sier han.