Allerede på slutten av 60-tallet gjorde arkeologene funn som påviste en kristen gravplass der domkirken ble bygget på begynnelsen av 1100-tallet. Og det er utstrekningen av denne gravplassen, og også hvor lenge den kan ha vært i bruk, som arkeologene i dag er nysgjerrige på.

I forrige uke undersøkte de jorda som ligger åpen og synlig ved fundamentene til domkirken, under selve kirkerommet. Og her var det mulig å se rester av både mennesker, kistedeler og klær. Nå ønsker arkeologene å finne ut hvor gammelt dette er.

Det er også spor etter en bygning som er eldre enn domkirken, som har stått der kirken står nå.

• Les også: Norges første helgen skal ha dødd i denne hulen på Vestlandet for over 1000 år siden

Ei tann, klær og kister

I løpet av en uke har arkeologene Sean D. Denham og Theo Bell Gil fra Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger gjort ulike målinger. De har tatt prøver av kister, funnet en tann, deler av skjeletter og også tekstiler som kan ha vært brukt av folk som levde i Stavanger for over 1000 år siden.

Disse sendes nå til et laboratorium som kan finne alderen på dem.

– Det tar nok et par måneder før vi har svar på prøvene, sier Denham, som syns det har vært spennende å få muligheten til å gjøre denne undersøkelsen under domkirken i Stavanger.

Med prøver fra skjelett kan han, som er såkalt osteorarkeolog og ekspert på bein, blant annet finne ut hvilke sykdommer folk hadde i Stavanger i middelalderen, hva de spiste og hvor gamle de ble. For hvordan var egentlig livet i Stavanger i middelalderen?

Det er mye som er uutforsket når det gjelder denne tidsperioden i Stavanger, og det ønsker forskere ved Arkeologisk museum å gjøre noe med.

• Les også: Slik kan kvinnebryster ha tilpasset seg et liv i kulda

Utgraving på 60-tallet

Allerede i 1967 og 1968 fant arkeologer altså spor etter en kristen gravplass under Stavanger domkirke.

Rester av hele 31 mennesker ble funnet. Og analyser av ti av disse skjelettene viser at de er fra så langt tilbake som 800-tallet og fram til første del av 1100-tallet e.Kr.  Men på grunn av måten skjelettene ble behandlet på for rundt femti år siden, er det vanskelig å stole fullt og helt på disse analysene.

Skjelettene har blitt fraktet fram og tilbake mellom Stavanger og Anatomisk institutt i Oslo og muligens også blitt sammenblandet med skjelettdeler fra andre norske utgravinger. Siden 70-tallet har skjelettmaterialet vært på museet i Stavanger, der de har blitt undersøkt flere ganger. Nå ønsker museet å forske videre med utgangspunkt i dette.

Vil ha sikrere svar

Selv om skjelettene fra cirka 800–1100 e.Kr. mest sannsynlig er de som ble gravd fram under Domkirken på slutten av 60-tallet, ønsker arkeologene nå å gjøre analyser som gir sikre svar.

– For å bli helt sikre på hvor gammel gravplassen under Domkirken er, tar vi nå prøver av materialet under domkirken. Da vet vi helt sikkert hvor det er fra, og vi kan stole på resultatene, sier Denham.

Utgravingen som ble gjort på slutten av 60-tallet, ble gjort under den østlige delen av koret i domkirken. De prøvene som nå har blitt tatt, er under selve kirkerommet. Derfor kan denne undersøkelsen også gi en pekepinn på hvilken utstrekning den tidlige gravplassen hadde.

• Les også: Vikingbæsj avslører gamle matvaner

Vil åpne gulvet i en mindre del av domkirken

Bakgrunnen for undersøkelsen som arkeologene nå har gjort, er at Arkeologisk museum har fått tillatelse fra Riksantikvaren til en liten undersøkelse under Stavanger domkirke. Her er det fra før gravd noen sjakter, blant annet for å legge inn elektrisk anlegg. I kanten på disse sjaktene, eller krypkjelleren, er det altså mulig å se tydelige spor etter både kister og folk.

Vanligvis skjer arkeologiske utgravinger fordi noen skal bygge en vei, bolig eller utnytte et nytt område til næringsformål. Men noen ganger kan arkeologer få tillatelse til å gjøre utgravinger for forskningens skyld, for å finne informasjon om fortidens mennesker.

Målet med undersøkelsen som er gjort under Stavanger domkirke, er å få informasjon som kan være med på å gi støtte til en søknad om en mer omfattende arkeologisk forskningsutgravning. Her ønsker arkeologene å åpne gulvet i en liten del av domkirken for å se om de finner sport av uberørte skjeletter og annet materiale.

Denne undersøkelsen vil være knyttet opp mot domkirkens 900-årsjubileum i 2025.

• Les også: Arkeologer oppdaget nye funn i Hålogaland