Inntil midten av forrige århundre var det vanlig å få orm innabords i Nord-Europa. Noe som oftere skjer om det er så som så med hygienen og der mennesker og husdyr bor tett.

Rundorm og bendelorm i tarmen kan gi svar om hvordan menneskene levde for tusen år siden. For de ubudne gjestene kommer ut igjen.

Derfor kan det være mye visdom i gamle doer. Det oppdaget en internasjonal forskergruppe med blant annet danske forskere med på laget.

Noen av ormene kan bli opptil 40 centimeter lange, og du kan få mange ormer i en infeksjon.

Ormene legger egg i tarmen til mennesker. Det er disse eggene forskerne har studert.

De fant blant annet spolorm, som du selv i dag kan ta med deg hjem fra ferie i sydligere strøk, ifølge UiT Norges arktiske universitet.

Bæsjen er fra fem land – tre steder i Danmark, to i Nederland og ett i Litauen, Jordan og Bahrain.

Tidsspennet er stort, fra år 500 fram til 1700. De eldste funnene er fra Midtøsten, mens de europeiske parasittene stort sett er fra middelalderen og nyere. I Viborg i Danmark stammer de også fra vikingtida.

For så lenge siden kunne toalettene være ganske primitive, kanskje bare en gravd grøft eller et annet sted man ble enige om å gjøre sitt fornødne.

• Les også: Sporer folk i Lofoten med bæsj

Mye på menyen

Ved hjelp av DNA-analyser av de små snylterne fant forskerne ut hvilke typer parasitter det var.

De fleste smitter direkte mellom mennesker, men en del var av typen som blir overført gjennom jord eller mat, som rå eller dårlig stekt fisk og svin.

Dessuten fant de parasitter fra dyr som menneskene trolig har jaktet på, og planter de høyst sannsynlig har spist.

Dette var blant matvarene som trolig sto på menyen i Europa:

• mye kål og bokhvete, som tross navnet ikke er et korn, men en nøtt.
• hvete, erter, jordbær, rabarbra
• finnhval, rådyr og hare
• svin og sau
• sild, torsk og ål
• vindruer i Nederland
• tobakk og humle, ofte brukt i ølbrygging, i Danmark. Tobakken er fra 1600-tallet, mens humlen også finnes i restene fra 1300-tallet.

I Danmark spiste de hval på 1000-tallet. Hvalen strandet nok selv, for hvalfangst ville vært vanskelig for vikingene, kommenterer forskerne i en vitenskapelig artikkel om funnene.

Hadde husdyr

Andre planter ble antakeligvis brukt i do for å sørge for at komposteringen gikk sin gang. Matavfall kan også ha havnet der.

Forskerne fant spor etter dyr som levde nær eller sammen med mennesker. Parasittene som vanligvis bor på slike dyr, viser at menneskene kan ha hatt husdyr som sau og gris. Hest, hund og rotte var det også tegn til.

Gjennom DNA-analyser har forskere tidligere også funnet virus i fossil bæsj.

• Les også: Landsbyfolk har fortida i magen

Analysene kan fortsatt bare sannsynliggjøre hvilke parasitter det er snakk om, men denne typen DNA-analyser gir mer nøyaktige svar enn tidligere, hevder forskerne bak den nye studien.

For eksempel ligner to parasitter som bor på henholdsvis gris og menneske så mye på hverandre at de er vanskelige å skille. Forskerne er likevel ganske sikre på at de har klart det fordi den menneskelige varianten som oftest opptrer sammen med en annen parasitt som bare bor på mennesker.

Referanse:

Martin Jensen Søe mfl: Ancient DNA from latrines in Northern Europe and the Middle East (500 BC–1700 AD) reveals past parasites and diet. Plos One, 13(4), 25. april 2018. Doi: 10.1371/journal.pone.0195481.