Arbeidsledighet, lav inntekt, trange boforhold og dårlig helse. Dette er levekårsutfordringer som i økende grad hoper seg opp i områder i og rundt mange store, europeiske byer.

Denne situasjonen bringer med seg utenforskap, utrygghet og uro. Et gjennomgående trekk er at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i de berørte områdene.

– Norge har på mange måter de samme levekårsutfordringene som andre europeiske land, men foreløpig ikke i så stor skala. Det skyldes flere faktorer i det norske samfunnet, blant andre velferdsordningene, lav arbeidsledighet, offentlige reguleringer, generelt høy tillit i befolkningen til maktapparatet, demokratiske tradisjoner, lite korrupsjon og et rettsvesen som fungerer, sier sosiologiprofessor Annett Arntzen.

Like fullt pågår det en konsentrasjon av folk som sliter med fattigdomsproblematikk.

– Vi har ikke ghettoer i Norge, men vi er nødt til å iverksette de riktige tiltakene for å sørge for at vi ikke kommer dit. Derfor er det viktig å utrede levekår og utfordringer i områdene der disse tendensene gjør seg gjeldende, sier førsteamanuensis Moses Deyegbe Kuvoame.

Både Arntzen og Kuvoame skal deelta i regjeringens ekspertutvalg som skal se på levekårs- og integreringsutfordringer i utsatte byområder i Norge. Ekspertutvalget skal levere sin offentlige utredning innen utgangen av 2020.

Les hele saken på nettsidene til Universitetet i Sørøst-Norge.