Med sang kan engelsk læres

Læreverk i engelsk har gjennom tidene inneholdt mange sanger. Men de kunne vært brukt mye bedre til å utvikle elevenes språklige ferdigheter.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- Sang er en åpenbar kilde til læring av fremmedspråk, og norske læreverk i engelsk har opp gjennom tidene inneholdt mange sanger.

- Likevel er det påfallende hvor lite lærebøkene utnytter sangene som kilde til kunnskap og språklæring, sier førsteamanuensis Ragnhild Lund ved Høgskolen i Vestfold.

Hun har tatt for seg læreplaner og læreverk for det som tilsvarer ungdomstrinnet fra 1885, da engelsk kom inn som skolefag på dette nivået for første gang, og fram til i dag.

Fra høy moral til underholdningsmusikk

- Sanger dukker opp i lærebøkene først i 1926, da Carl Knaps Engelsk lesebok for middelskolen kom ut med seks sanger, forteller Lund.

Hos Søraas og Nielsens English Reader er tallet økt til 14. I Mellgren, Walker, Bachke-Hansen og Nilsens This Way fra 1972–1977 finner vi hele 84 sanger. Av disse er 64 presentert i et eget sanghefte, mens 20 finnes i læreboken.

Lund mener flere av sangene i Carl Knaps lesebok støtter opp under et hovedanliggende i læreboka, nemlig å  demonstrere høy moral og aktverdig oppførsel for elevene.

- Tekstene handler om tapre hverdagshelter og understreker verdien av selvdisiplin, hardt arbeid og høy moralsk integritet.

- Andre sanger presenterer Storbritannia som en overlegen nasjon med en stolt historie, sier hun.

Etter krigen faller ifølge Lund de oppdragende sangene ut, mens sanger som kan gi elevene en innføring i britisk kulturarv øker sin plass. Tonen i sangene er imidlertid  atskillig mindre patriotisk, og repertoaret omfatter etter hvert både amerikanske, irske og australske sanger.

I læreverket This Way slår visebølgen inn for fullt, i tillegg til at vi finner sanger både fra musikaler og fra populærmusikkens område. The Beatles’ “Penny Lane” og Credence Clearwater Revivals “Proud Mary” kan stå som eksempler her.

- Lærebøkene presenterer et ganske stort innslag av sentrale sanger i amerikansk og britisk kulturarv, som “God save the Queen”, “Clementine”  “Old MacDonald”, “Loch Lomond” og  “Waltzing Matilda”, forteller Lund. 

- Mange av disse sangene går igjen i flere læreverk, og vi kan kanskje skimte tilløp til en kanon her.

Det er likevel et stort spenn i repertoaret, og det ser ut til å være liten konsensus om hvilke sanger norske skoleelever bør lære som del av  engelskopplæringen. En grunn til dette kan være at mange sanger ser ut til å være valgt primært ut fra en tematisk sammenheng med det øvrige lærestoffet.

Læring og motivering

Valget av sanger forteller oss mye om rådende oppfatninger av innholdet i engelskfaget opp gjennom tidene.

- I mellomkrigstiden skal sangene helt tydelig støtte opp om skolens oppdragelsesprosjekt, mens slike sanger ikke er med i seinere læreverk, fortsetter Lund.

- Gjennom hele perioden ser vi at sanger er tatt med for å gi elevene en innføring i engelsk og amerikansk kulturarv.

- Likevel er det påfallende i hvor liten grad lærebøkene utnytter sangene som kilde til kunnskap.  I bare to av læreverkene kommenteres så å si alle sangene, mens vi i de andre læreverkene verken finner kommentarer eller bakgrunnsinformasjon, det være seg i læreboka eller lærerveiledningen, sier hun.

Lund mener også det er påfallende i hvor liten grad sangene utnyttes direkte i arbeidet med å utvikle elevenes språklige ferdigheter.

- Selv om man lærer av å synge og å høre på at andre synger, er det åpenbart at sanger også kan knyttes til en rekke andre aktuelle aktiviteter, hevder hun.

- Kanskje forfatterne har ansett aktiv bruk av sanger for å lære ord, uttrykk og strukturer som et tilbakelagt stadium når elevene er kommet til ungdomstrinnet?

- I så fall er det grunn til å minne om at repetisjon og befesting av ulike språklige elementer, noe sanger er spesielt egnet til, er nødvendig på alle nivåer i språkopplæringen.

I alle de nyere læreverkene unntatt ett (Fenner og Nordal-Pedersens Searching fra 2006–2008) ser det ut til at sanger er tatt med utelukkende for å skape avveksling og hygge i timene og å bidra til å motivere elevene for faget.

- Men sang kan brukes til så mye mer enn det. Det ser med andre ord ut til at sanger representerer et stort, men delvis uutnyttet potensial i engelskopplæringen på ungdomstrinnet, avslutter Lund.

Referanse:

Lund: Sing English: Om sangens potensial i engelskopplæringen, Acta Didactica Norge Vol 6, nr. 1, 2012.