Teknologi for bedre demensomsorg

- Å nekte en dement turelsker å bruke GPS på prinsipielt grunnlag, er uetisk, sier forsker Hilde Thygesen. Hun mener frykten for at ny teknologi skal ta over for menneskelig omsorg er i utakt med virkeligheten.

Publisert

Hilde Thygesen

Forsker ved Diakonhjemmets høgskole. I forbindelse med doktorgradsavhandlingen har hun vært tilknyttet Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo, Nasjonalforeningen for folkehelse og Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

- Alternativet blir ofte at turelskeren må holde seg hjemme for ikke å risikere å gå seg bort. Det er ikke nødvendigvis god omsorg, sier Thygesen.

Hun forsvarer sin doktoravhandling “Technology and good dementia care: A study of technology and ethics in everyday care practice” ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo 19. februar.

Norge tok i bruk smarthusløsninger i eldreomsorgen på midten av 1990-tallet og har vært et foregangsland i Europa. Men skepsisen har vært stor og debatten preget av et for eller mot teknologi. Forskeren mener det er feil fokus.

- Debatten tar utgangspunkt i teknologi som noe nytt som skal innføres i omsorgen, men all omsorg involverer teknologi. For å forstå hvordan den kan bidra til god omsorg, trenger vi en bevissthet på hvordan teknologi er en del av omsorgen, sier Thygesen.

Hun har gjort feltarbeid ved fire omsorgskollektiver for demente der avanserte alarmer og varsling er installert.

Verre med låste dører

- Alarmer som utløses når en person står opp av sengen eller går igjennom en dør, betegnes som overvåking og en trussel mot personvernet. Samtidig benyttes gamle metoder som innelåsing, snoralarmer festet til nattklær og rominspeksjoner, uten at det blir problematisert på samme måte.

- Men sistnevnte kan være betydelig mer inngripende enn alarmen som varsler at fru Hansen forlater sengen sin nattestid, påpeker Thygesen.

- Et problem nattevakter i omsorgsboliger for demente står overfor, er at enkelte ikke alltid finner tilbake til eget rom etter å ha vært på toalettet om natten. Det har hendt at de går inn til andre beboere og forstyrrer dem, forklarer Thygesen.

Med alarm på seng eller dør, varsles nattevakten når fru Hansen er på vei ut, og kan følge henne tilbake til rett seng.

Loven forsterker frykt

Thygesen er skeptisk til tendensene mot å ville begrense enkelte teknologier på prinsipielt grunnlag.

Forsker Hilde Thygesen ved Diakonhjemmets høgskole.
Forsker Hilde Thygesen ved Diakonhjemmets høgskole.

Hun mener lovverket forsterker inntrykket av omsorgsteknologi som en trussel, blant annet fordi det er knyttet egne prosedyrer til bruk av for eksempel dør- og sengealarmer.

- Samtidig er det klart at den nye teknologien er omfattende, og vi står overfor store utfordringer når det gjelder sikker overføring og lagring av informasjon, påpeker Thygesen.

Må møte eldreboomen

Hun er ganske oppgitt over helsemyndighetenes tilnærming.

- Vi står overfor en stadig eldre og mer pleietrengende befolkning, og allerede i dag har vi for få hender i eldreomsorgen. Da må vi se nærmere på hvordan teknologi kan bidra til god omsorg fremfor å kreve det umulige, at det til enhver tid skal være en pleier tilgjengelig for å følge fru Hansen på tur, sier sosiologen.

Hun understreker at dette ikke betyr at den menneskelige dimensjonen ikke er viktig.

- Poenget er at vi trenger mer kunnskap om og innsikt i hva slags omsorg denne teknologien muliggjør, og på det grunnlaget diskutere om det er dette vi vil ha, sier Hilde Thygesen.

Bakgrunn:

Teknologirådet la frem en rapport om omsorgspolitikk og ny teknologi for Stortinget 4. februar: Fremtidens alderdom og ny teknologi