Varsko om fremmedspråk

Nordmenn må bli bedre i fremmedspråk, viser språkmeldingen ”Språk bygger broer”. Hva skal universitetene gjøre når interessen for fremmedspråk synker i dagens norske skole?

Publisert
Bård Vegard Solhjell. (Foto: Annica Thomsson)
Bård Vegard Solhjell. (Foto: Annica Thomsson)

Språkdagen feirer språk

26. september markeres Språkdagen over hele Europa som en videreføring av Det europeiske språkåret 2001. Formålet er blant annet å motivere flere folk til å lære flere språk, og å øke bevisstheten om språklig og kulturelt mangfold.

Som Nordens største fagmiljø innen språkstudier og språkforskning, er Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo klar til å møte utfordringene i Språkdagen.

Les mer: Språk ved UiO

 

Søkertallene til språkfag i ungdomskolen og i videregående skole synker dramatisk. Om få år vil dette få konsekvenser for høyere utdanning.

– En slik tendens tar tid å snu, sier kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, og ber universitetene om tålmodighet i påvente av mer språksterke studentkull.

Norske skoleelever har for dårlige språkkunnskaper og lærere mangler undervisningskompetanse i fremmedspråk. Den manglende satsningen på språkopplæring i videregående skole får Norsk lektorlag til å fortvile.
 

– Norge mangler en nasjonal politikk for språkfag i videregående skole. Denne mangelen vil ramme fagmiljøene i høyere utdanning, mener Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk lektorlag.

Vil ha språk på timeplanen

Våre skrantende språkkunnskaper ble fastslått i Stortingets språkmelding ”Språk bygger broer” fra mai i år.

– Dagens voksne generasjon måtte lære tre fremmedspråk for å oppnå studiekompetanse, og ganske mange valgte språklig fordypning.

– I dag ser vi at svært få elever på videregående velger fordypning i fremmedspråk, og på mange skoler reduseres språktilbudet. Dette betyr at fagmiljøene i videregående skole forvitrer, sier hun.

Greie allmennkunnskaper

Når det gjelder engelsk mener kunnskapsminister Solhjell at nordmenns allmennkunnskaper jevnt over er gode.

– Det er likevel for få som kan språk på et høyere nivå, det vil si til bruk i for eksempel næringsliv, undervisning, offentlig sektor og akademia, sier Solhjell, som også etterlyser bedre kunnskaper i andre språk.

– Jeg så selv at det å skrive på engelsk var en stor terskel for mange av mine medstudenter på universitetet, sier han.

Kunnskapsministeren ser at elever fra videregående er uforberedte på nivået som kreves av dem som studenter i høyere utdanningsinstitusjoner. Han mener endringen må starte i grunnskolen.

Råd til universitetene

– I en slik situasjon er det viktig at universitetene har is i magen. Ikke reduser studieplasser i språk selv om tilstrømningen til språkfagene ikke er optimale. Behold kompetansen og sats på språkfag. Driv egenreklame og inngå samarbeid med skoler og næringsliv, er hans oppfordringer til universitetene.

– Kan universitetene vente seg ekstra midler for å kunne tilby videreutdanning til lærerne?

– Jeg kan ikke si noe om innholdet i statsbudsjettet. Det jeg kan si er at vi vil legge opp til et varig studietilbud for videreutdanning av lærere i norsk, matematikk og engelsk, sier Solhjell.