Språklig livredder

Zimbabwisk språkforsker tar norsk doktorgrad på det truede minoritetsspråket nambya, der bøyningen av verbet bestemmer om du forgifter noen eller spiser.

"- Vi språkforskere må dokumentere minoritetsspråkene, sier Emmanuel Chabata"
"- Vi språkforskere må dokumentere minoritetsspråkene, sier Emmanuel Chabata"

Den zimbabwiske språkforskeren Emmanuel Chabata forsvarte sin doktoravhandling ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo den 9. november.

Chabata er forsker ved African Language Research Institute (ALRI) ved Universitetet i Zimbabwe. Instituttet ble etablert i 2000, som følge av forskningsprosjektet Allex. Prosjektet hadde finansiering fra Norge i perioden 1992-2006.

- Allex-prosjektets hovedformål var å forske på og kartlegge zimbabwiske språk og produsere leksika og ordbøker, forklarer Chabata.

Han var en av flere norske og zimbabwiske forskere som deltok. Opprinnelig var prosjektet rettet mot de to største språkene i Zimbabwe, shona og ndebele.

Men da ALRI ble opprettet, mente forskerne det var viktig også å kartlegge de truede minoritetsspråkene.

Chabata som selv er shona, valgte å dedikere sin doktorgrad til studier av nambya, for å bidra til å gi språket bedre status og verne det mot utrydding.

Dramatisk kausativ

Tema for avhandlingen har vært nambyiske verb, og særlig de til dels forunderlige betydningsendringene som kommer ved kausativ bøyning.

Subjekt blir til objekt, og verb som “å drikke” (nwa) er plutselig blitt til “å amme” (nwisa). Mer dramatisk kan det gå om man spiser, Chabata forklarer:

- “Spise” (lya) blir til “få noen til å spise” (lyisa) i kausativ. Men i tillegg betyr det å “få noen til å spise gift”, altså et regelrett drapsforsøk.

- Og som om ikke det var nok, setningen brukes også metaforisk for “å hjernevaske”. Det er med andre ord hjernen som “spiser gift”, sier språkforskeren.

Han mener språket må forstås ved å forstå den nambyiske kulturen.

I Ivar Aasens fotspor

Nambya er ett av flere truede språk i Zimbabwe, og snakkes av rundt 50 000 mennesker fra banambya-folket nordvest i landet.

Minoritetsspråkene er ikke blitt verdsatt, og barn er blitt tvunget til å lære ndebele eller shona i skolen. Mange skammet seg over morsmålet.

- Så om ikke vi språkforskere sørger for å dokumentere og skrive ned minoritetsspråkene, vil de gå i glemmeboken, sier Chabata.

ALRIs prosjekt er viktig for nasjonsbyggingen, og paralleller kan trekkes til de norske språkforskerne og nasjonsbyggerne P. A. Munch og Ivar Aasens innsats for norsk språk på 1800-tallet.

"ALRI ble opprettet i 2002"
"ALRI ble opprettet i 2002"

I Zimbabwe har Chabatas forskning allerede gitt resultater.

Interessen for minoritetsspråk er økende ved universitetet, myndighetene har godkjent seks minoritetsspråk som undervisningsspråk, og det er opprettet en landsdekkende radiostasjon på nambya.

Vil skrive ordbok

Men Chabata startet ikke helt fra grunnen, da han begynte sin forskning på nambya. Han samarbeidet tett med en gruppe banambyaer som er opptatt av å utforske egen kultur.

- De har fått utarbeidet en ordbok mellom nambya og engelsk, nå ønsker de seg en egen ordbok og grammatikk.

- Med min bakgrunn fra Allex-prosjektet skulle dette være en god mulighet, og vi vil starte ordbokutvikling for nambya når jeg vender tilbake til Zimbabwe, sier Emmanuel Chabata.

På nyåret reiser han hjem for å lede forskningen på truede minoritetsspråk ved Zimbabwes kriserammede universitet.

Pekere

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS