Etter William Shakespeare, er Henrik Ibsen den dramatikeren som blir spilt mest på scener i verden i dag.

På vei ut i verden har Ibsens verk ofte vært gjennom flere oversettelser. I Kina for eksempel, ble Ibsen først introdusert gjennom japanske oversettelser som i sin tur var basert på tyske oversettelser.

– Mange tenker at Ibsen er Ibsen. Men når han oversettes fra andre oversettelser, kan ofte nyansene i språket forsvinne, sier oversetter Ellinor Kolstad.

– Det har oppstått noen grove feil. I «Vildanden» for eksempel, hvor mannen sier: «Rekk meg fløyten!» Dette har blitt oversatt som «Hand me the cream» – altså: Gi meg fløten. Det blir jo merkelig og mange lurer nok veldig på hva Ibsen mente her, smiler Kolstad.

Sammen med en gruppe oversettere har Kolstad gått til Ibsens originale verk og oversatt direkte fra norsk til åtte ulike språk, i regi av prosjektet «Ibsen in Translation» ved Senter for Ibsen-studier.

Les også denne fra UiT:

Blodig kvinneopprør i Kina i 1926 var inspirert av Ibsen

Tolv dramaer til åtte språk

Sammen med de åtte oversetterne i prosjektet sitter Kolstad rundt et langbord i et møterom på Universitetet i Oslo. De siste ti årene har de samarbeidet om å gi verden en mer presis forståelse av Ibsens verk.

De har oversatt tolv av Ibsens dramaer til åtte ulike språk: spansk, russisk, kinesisk, hindi, arabisk, egyptisk, japansk og farsi. Prosjektet har vært ledet av Frode Helland ved Ibsensenteret.

– Det unike med dette prosjektet er at vi har jobbet sånn som dette, sier Helland og nikker mot oversetterne rundt bordet.

– Det å være oversetter er som oftest et ensomt yrke hvor man sitter mye alene. Men i dette prosjektet har vi en samling om hvert stykke og snakker oss gjennom detaljene, fortsetter han.

Diskuterer banning

At oversetterne har møttes jevnlig for å diskutere de ulike oversettelsene, har vært nyttig, mener Helland.

– Det tvinger oss til å tenke nøyere gjennom tekstene, og vi kommer over ting vi trodde vi skjønte, men som kanskje ikke var like klart som vi innbilte oss. Vi ser også at det å oversette til forskjellige språk gir ulike utfordringer.

Les også denne fra OsloMet:

«Skam» ligner på Ibsen-drama

En problemstilling er hvordan de skal oversette Ibsens norske banning.

– I mange språk banner man med utgangspunkt i kjønnslivet. Men i Ibsens norsk er mesteparten av banningen koblet til religion.

– Vi har hatt lignende diskusjoner om tiltaleformer. I Japan for eksempel må de ta vare på hierarkiet på en helt annen måte enn i norsk, sier Helland.

Millionstøtte fra UD

Utenriksdepartementet har støttet prosjektet med over åtte millioner kroner.

– Dette er et betydelig beløp, og det viser hvor viktig UD mener Ibsen og dette oversettelsesarbeidet er, sier seniorrådgiver ved Utenriksdepartementet Signe Ihlen Tønsberg.

– Hele verden vet at Ibsen er norsk, og han er vår største ambassadør. Norge har et ansvar for at Ibsen oversettes riktig og korrekt slik at hans dramaer blir presentert opp til hans intensjoner med stykkene. Det er derfor veldig viktig at han blir oversatt direkte fra hans originalmodus, sier Tønsberg.

Les også:

Hysteri da Ibsen lanserte nye skuespill

– Prosjektet har også vakt stor interesse internasjonalt, og det har resultert i seminarer, medieoppslag og foredrag i flere land hvor oversettelsene er blitt brukt på scenen, fra Japan og Kina, til India og Iran, Russland, Mexico og Cuba. Prosjektet vil også blir del av den norske satsingen ved bokmessen i Frankfurt neste år, der Norge er hovedland, forteller Helland.

Peer Gynt neste?

I møterommet ved Universitetet i Oslo går den siste samlingen etter ti års arbeid mot slutten. Men kanskje blir det ikke lenge til Ibsen-oversetterne møtes igjen.

– Det er tiårsjubileum nå og vi er ferdig med å oversette de tolv samfunnsdramaene. Vi har snakket om å ta for oss Brand og Peer Gynt også, men nå må vi først konsentrere oss om å få disse bøkene ut i den store verden, sier Helland.