Snakk om jul!

I dagligtalen bruker vi flere uttrykk om jula. Men hvor kommer juleuttrykkene fra?

Professor Kjell Ivar Vannebo ved Universitetet i Oslo forklarer noen av dem.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

«Det kom som julekvelden på kjerringa»

– Uttrykket er mye brukt i mange sammenhenger, for eksempel når den første snøen kommer overraskende. Det brukes altså om noe som kommer svært overraskende. Vi kjenner uttrykket fra en dansk ordspråkssamling fra 1600-tallet, som ble laget av den danske språkmannen og folkeminnesamleren Peder Syv (1631-1702).

– Selve uttrykket er eldre enn det, men om det fantes i Norge før den tid vet vi ikke, men det kan godt være at det gjorde det, forteller Vannebo.

«Etter alle julemerker å dømme»

– Julemerker er noe vi i dag helst assosierer med klistremerker og lignende som vi setter på brev og presanger. Men tidligere ble det brukt som dagens uttrykk ”etter alle solemerker å dømme”.

– Uttrykkene har ulikt opphav, men betyr i dag det samme. Julemerkene refererer til en skikk folk hadde i gammel tid hvor de satte merker i takbjelkene i huset for hver av dagene fra 25. desember til 5. januar.

– Merkene viste hvordan været var for hver av de tolv dagene i den perioden. Folk tenkte seg nemlig at været for hver av de tolv dagene svarte til hvordan været skulle bli i årets kommende 12 måneder, forteller Vannebo.

«Å bære jula ut»

Om dette uttrykket forklarer Vannebo at det sikter til en gammel overtro om at det var mulig å ta julefreden bort fra et hus, altså å bære julefreden ut.

– Det gikk på at hvis du ikke var en veloppdragen gjest, og forsynte deg av maten du ble tilbudt, så kunne du ta julefreden fra vertskapet. Dermed brakte du ulykke over huset.

Selv husker Vannebo utrykket fra sin egen oppvekst i Trøndelag, hvor de voksne pleide å si til barna: «No må du forsyn deg, ellers ber du ut julefreden!»

Det eldste belegget for dette uttrykket finnes i en håndskreven ordbok nedtegnet av dansken Mathias Moth på 1600-tallet. Den inneholder mange norske uttrykk, særlig fra Trøndelag.

«Å gå julebukk»

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Å gå julebukk var langt vanligere i min barndom enn i dag, og den koselige skikken er dessverre på vei ut. Uttrykket ble brukt om personer, særlig barn, som i jula gikk fra hus til hus og ble traktert med julekaker og annet julegodt.

– I dag er skikken i ferd med å bli avløst av den amerikanske halloween-tradisjonen. Det er litt trist. Den har jo ingen norsk tradisjon bak seg, sier Vannebo.

Professoren skuer tilbake i fortiden. Stemmen har kanskje et snev av nostalgi.

– Hvorfor har vi slike uttrykk?

– Å spørre om det er nesten det samme som å spørre hvorfor vi har ordene. Uttrykkene har ofte en svært konkret bakgrunn. I dag har vi ofte glemt hva bakgrunnen var, og uttrykkene brukes i mer overført betydning.

– Ofte er det slik at de brukes for å legitimere noe. De kan fungere som et språklig grep som gjør at vi kan henvise til tradisjonens autoritet for å legitimere et synspunkt. Slik sett danner grepet et motstykke til rasjonell argumentasjon.

– Likevel gjør vi bruk av slike grep hver eneste dag uten å tenke over det, for eksempel når vi sier etter alle solemerker å dømme, sier Vannebo.

Verre med jul

– Det er trist at julebukkskikken er på vei ut, mener professor Kjell Ivar Vannebo. (Foto: Ram Gupta)
– Det er trist at julebukkskikken er på vei ut, mener professor Kjell Ivar Vannebo. (Foto: Ram Gupta)

Uttrykk om jul har altså sin forklaring. Verre er det med ordet jul. Ingen vet hva det betyr eller hva ordet kommer fra. Sikkert er det at ordet var vanlig i norrønt, og at det den gangen het jól.

– Jól er et generelt ord som vi finner i skandinaviske språk. Ordet finnes også i litterært engelsk, hvor vi finner det med stavemåten yule. Vi vet at ordet i norrøn tid ble brukt om et midtvintersblot som var omkring 12. januar.

– I dag har de europeiske språkene erstattet det gamle hedenske ord for jul med nye ord som refererer til Kristus eller fødsel, forklarer Vannebo.

Bakgrunn:

Kjell Ivar Vannebo har gitt ut to bøker om norske uttrykk, Katta i sekken og andre uttrykk og Et Columbi egg og andre uttrykk.

Powered by Labrador CMS