- Hjernen reagerer annerledes på talte ord hos barn som har en arvelig disposisjon for dysleksi enn hos andre barn – en forskjell som nå kan oppdages allerede fra halvannet års alder, sier forsker Janne von Koss Torkildsen fra Universitetet i Oslo.
Ved å la barna bli eksponert for ulike former for språklig og visuell stimulans har Torkildsen kunnet måle aktiviteten i barnas hjerne.
Hun håper utviklingen av nye testmetoder kan bidra til tidligere hjelp enn hva som hittil har vært vanlig.
- Barna fikk for eksempel se et bilde av en hund samtidig som de fikk høre ordet banan. Hos normalspråklige barn kom et kraftig hopp i hjerneaktivitet som reaksjon på “feilkoblingen”. Hos barn med risiko for dysleksi derimot, uteble denne responsen.
- Det betyr selvsagt ikke at barn med dysleksi ikke forstår betydningen av ordet banan, men at de behandler språk annerledes enn sine jevnaldrende, sier hun.
Fra ett år
Det er utfordrende å forske på småbarns språkforståelse. Janne von Koss Torkildsen har benyttet seg av avanserte teknologiske hjelpemidler for å kunne studere den elektriske aktivitet i barnas hjerne. (Foto: Annica Thomsson)
I Torkildsens studie ser det ut til at barna med risiko for dysleksi bruker så mye ressurser på å hente frem ordene fra det mentale leksikonet at det blir liten plass til å vurdere hvordan ordet passer inn i en større sammenheng, for eksempel om det er det riktige navnet på et bilde.
Tidligere studier med samme metode har vist at barn med risiko for dysleksi har en avvikende reaksjon på lyder allerede fra fødselen av, men man har ikke visst om dette har noen praktisk betydning før barnet skal lære seg å lese og skrive.
Torkildsens resultater tyder på at vanskene begynner å gjøre seg gjeldene mye tidligere, allerede når barna skal lære seg hva ord betyr i ett-to-årsalderen.
- Fra før vet vi at jo tidligere et barn får hjelp med språket, jo lettere blir det å overkomme vanskene.
Fordelen med den nye kunnskapen er at man kan hjelpe barn med risiko for språkvansker før problemene blir for store, sier hun.
Oppdages for sent
I dag er situasjonen gjerne den at barns vansker med å lære språk ikke blir oppdaget før problemene får alvorlige konsekvenser.
Noen sliter med å lære å snakke. Hos andre viser ikke problemene seg før de har begynt på skolen og skal begynne å lese og skrive.
- En typisk situasjon er at det ikke blir tatt fatt i et barns språkproblem før de gir seg utslag på andre måter, for eksempel gjennom adferdsproblemer eller andre psykologiske reaksjoner.
- Mine resultater viser at det kan være mulig å identifisere barn med risiko for dysleksi mye tidligere i dag, sier Torkildsen.
Individuelle profiler
(Foto: Annica Thomsson)
- Talevansker og problemer med å lære å lese og skrive henger gjerne sammen. Men årsakene som ligger bak og hvordan det gir seg utslag, varierer fra barn til barn.
Hun sier at å kunne lage individuelle profiler som retter seg mot hver enkelt barns spesifikke problem er av avgjørende betydning for barns språkutvikling.
Annonse
Basert på resultatene i avhandlingen, håper hun nå å kunne utvikle språktester for småbarn og intervensjonsprogrammer for dem som trenger ekstra oppfølging.
Hun understreker at metoden også er svært nyttig i studiet av språktilegnelse hos barn med typisk utvikling.
- Generelt vet vi svært lite om språkforståelse hos babyer og småbarn, fordi de ikke kan testes ved hjelp av intervjuer eller andre tradisjonelle metoder.
- Teknikken jeg har brukt åpner for at vi kan følge forståelsesprosessen uten at barnet selv må si eller gjøre noe, sier Torkildsen.
Janne von Koss Torkildsen har nylig gjennmført ph.d.-graden ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO, med avhandlingen Lexical processing in typically and atypically developing toddlers: Insight from event-related brain potentials.
