I fjor sommer erklærte Montenegro seg uavhengig, og var ikke lenger en del av Serbia og Montenegro.

Og inntil fredag 19. oktober het språket serbisk. Men to tredeler av de folkevalgte stemte da for en ny grunnlov som slår fast at alle innbyggere i landet har like rettigheter, og at navnet på det offisielle språket er montenegrinsk.

- Vi skriver og snakker fortsatt det språket vi alltid har brukt, men forskjellen er at nå har språket vårt fått et eget navn; montenegrinsk, sier Rajka Glu?ica, som personlig er fornøyd med løsningen på navnestriden.

Montenegrinsk som selvstendig fag

Som lingvist ønsker hun å forklare folk at strukturen i språket ikke forandrer seg, selv om navnet på språket gjør det.

Samtidig mener hun at montenegrinsk må innføres i en rekke sammenhenger, som for eksempel som selvstendige fag på undervisningsinstitusjoner i inn- og utland.

Sammen med litteraturforsker Tatjana Bečanovic besøkte hun nylig Oslo.

De var begge invitert av professor Svein Mønnesland ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo, som et ledd i det UD-finansierte prosjektet “Nasjonal identitet i Montenegro”.

Glu?ica sier det i perioder har vært vanskelig å være lingvist, da saken fortsatt er politisk betent og diskusjonene veldig følelsesladde.

For mange serbere i landet er dette en sår avgjørelse. Flere språkforskere ønsker ikke det nye navnet velkommen, og det er ingen klar enighet blant språkforskerne i landet.

Kommisjonsmedlem

Svein Mønnesland ser visse paralleller til den norske språkdebatten som for noen år siden var tilspisset og opphisset.

Han er for øvrig blitt anmodet av kulturministeren i Montenegro om å bli medlem av en kommisjon for standardisering av montenegrinsk språk, som snart skal opprettes.

For litteraturen er ikke situasjonen like komplisert. I følge Tatjana Bečanovic har det eksistert studier i montenegrinsk litteratur på universitetet siden 1970-tallet.

Rik litteratur

Montenegrinsk litteratur har vært en del av folk og kultur siden det 12. århundre, gjennom renessansen, barokken og til alle moderne faser i litteraturen.

I dag skriver en skare av unge forfattere gjerne realistisk om samtid og overgangen til en ny tid.

- Vi har en rik litteratur, om enn ikke så gammel som mange andre europeiske land. Men vi mangler selve historien om montenegrinsk litteratur i det 20. århundre. Det blir min oppgave å skrive denne historien, sier Tatjana Bečanovic.