Norges farligste giftsopp heter spiss giftslørsopp og kan forårsake skumle forgiftninger.

En ørliten bit er nok. Forgiftningen starter ofte med influensaliknende symptomer som tørste, tretthet og smerter i muskler, mage og nyrer. Etter hvert kan nyrene ødelegges.

Det har noen nordmenn bitterlig fått erfare. De som ikke dør, må skifte ut nyrene eller rense dem flere ganger om uken resten av livet.

Feil fokus

Det fins mange evolusjonshypoteser om hvorfor giftslørsoppen har utviklet seg til å bli så giftig.

– Mange har stilt seg et galt spørsmål. De ser på effekten av giftstoffet på dyr og mennesker og ikke på bindingen av metaller. Soppen er ikke blitt giftig for å forgifte omgivelsene.

– Hypotesen vår er at soppen er blitt giftig fordi den suger opp aluminium og tungmetaller i skogen, påpeker professor Klaus Høiland på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han er en av landets fremste eksperter på sopp og har i en årrekke forsket på nettopp giftslørsopper.

Nyresvikt

Det fins to giftslørsopper i Norge. Butt giftslørsopp er sjelden. Den vokser i magre eikeskoger enkelte steder på Sørlandet.

Spiss giftslørsopp er landets vanligste giftsopp. Den trives best i sur granskog.

Giftsymptomene til den butte giftslørsoppen ble oppdaget av den polske legen Dr. S. Grzymala på midten av femtitallet. 100 pasienter hadde akutt nyresvikt. Alle hadde spist butt giftslørsopp.

I soppbøkene stod det at soppen var spiselig. Legen testet soppen på en del dyr. Alle ble syke. Etter nitid detektivarbeid klarte legen å isolere giftstoffet.

Mangelfulle soppbøker

Selv 25 år senere, frem til tiden rundt 1980, fantes det ingen advarsler mot giftslørsoppene i norske soppbøker. Soppene var heller ikke avbildet.

Ting tyder på at soppen er blitt vanligere i Norge de siste 20 årene. Likevel mener Klaus Høiland at soppen var vanlig også før 1980.

– Problemet er at giftslørsoppen var feilbeskrevet. Soppen er faktisk funnet i herbarier fra 1890-tallet. Før i tiden plukket færre sopp, men det kan likevel tenkes at det har skjedd ukjente dødsfall, sier Høiland.

Giften stjeler elektroner

Det livsfarlige stoffet i giftslørsoppen kalles orellanin.

– Orellanin har meget eiendommelige egenskaper. Man har ennå ikke helt forstått mekanismene som gjør at giftstoffet ødelegger nyrene til mennesker.

Orellanin ligner på virkningen til farlige ugressmidler. Klaus Høiland har vist at orellanin skader fotosyntesen i grønne planter. I eksperimentet døde alle plantene i løpet av en dag.

Giftstoffet dreper også bakterier.

– Hvis du legger spiss giftslørsopp i vann, kan den stå i flere dager uten at den råtner, nettopp fordi bakteriene dør, sier Høiland.

Spiser giftige metaller

Orellanin har dessuten en annen viktig egenskap. Den binder opp jern og aluminium. I et eksperiment der Klaus Høiland testet ut ekstrakt av spiss giftslørsopp og oppløst aluminium, bandt ekstraktet opp mye aluminium.

Dette betyr at giftslørsoppen støvsuger skogbunnen for aluminium.

– Sannsynligvis gjelder dette også stygge tungmetaller, som bly og kadmium. De som dyrker sjampinjong, bruker dette prinsippet til å rense jordsmonnet for gifter.

– De dyrker sjampinjong som tar opp kadmium fra jorda. Så kaster bøndene denne sjampinjongen og dyrker en ny runde sjampinjong uten kadmium i jordsmonnet, forteller Høiland.

Giftfri partner

Egenskapen som giftoppsamler er gull verdt for soppens muligheter til et godt liv. Giftslørsoppen lever i symbiose med trær. Det betyr at giftslørsoppen og trærne har et samliv til glede for begge parter.

Soppen skaffer mineraler og vann til treet og beskytter det mot skadelige metaller. Som takk for hjelpen får soppen det livsviktige energistoffet karbohydrater fra trærne. All kontakt skjer mellom røttene.

– Giftslørsoppen har derfor utviklet seg evolusjonært til å bli giftig fordi den har spesialisert seg på å suge vekk giftige metaller fra trær den lever i symbiose med.

– Hypotesen vår er dessuten at orellanin virker som beskyttelse for treet mot insekter og konkurrerende sopp. Det er en besnærende tanke, men vi kan ennå ikke vise dette eksperimentelt, sier Høiland.

Giftslørsoppen har muligens eksistert siden dinosaurenes tid. Undersøkelser av DNA-sekvenser fra spiss og butt giftslørsopp viser at begge har en lang og isolert evolusjonsvei bak seg.

– Ingen andre slørsopper inneholder det farlige giftstoffet orellanin. En luftig tanke er at man må til bunnen av stamtreet for kanskje hundre millioner år siden for å finne tilknytning til de andre slørsoppene sier Høiland.

Forurensning

Årsaken til at spiss giftslørsopp er blitt den vanligste giftsoppen i Norge, kan være sur nedbør.

– Ting tyder på at soppen er blitt vanligere på grunn av forurensningen. Det ser ut til at tyngden av utbredelsen er konsentrert i indre kyststrøk på Sørlandet, områder som er utsatt for forurenset nedbør, høy konsentrasjon av aluminium og fiskedød.

– Men selv om aluminium lekker ut ved sur nedbør, kan soppen også forekomme i store mengder på naturlig måte. Aluminium finnes i alle bergarter og lekker fort ut når det blir surt.

– Og det kan ofte bli naturlig surt i både løvskog, granskog, torv og mose, påpeker Høiland.