Norske og kanadiske forskere har gjennomført en spørreundersøkelse blant over 9000 gravide kvinner i nærmere 20 land og kartlagt bruken av ulike urtepreparater.

Resultatene viser at nesten 30 prosent av kvinnene i den internasjonale undersøkelsen bruker slikt i svangerskapet. De fleste kvinnene bruker produkter som anses som trygge eller som ikke har kjente skadevirkninger.

I alt 1288 norske kvinner deltok i undersøkelsen. Av disse hadde 222 (17,3 prosent) brukt urtepreparater. De fleste brukte produkter som regnes som trygge. De mest populære inneholdt ekstrakter av ingefær, tranebær eller bringebær.

Vet ikke om urtene er trygge

Men 22 prosent av de urtespisende norske gravide kvinnene hadde brukt preparater som forskerne ikke kan si er trygge.

– Dette er urter hvor vi ikke har god nok kunnskap om virkningen, og slike som bare bør brukes i samråd med kvalifisert helsepersonell eller under spesifikke deler av svangerskapet, forteller postdoktoren Angela Lupattelli ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.

Hun og professor Hedvig Nordeng var med på en stor studie som ble publisert i mars i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Complementary and Alternative Medicine.

Studien inneholder blant annet en liste over hvilke preparater som regnes som trygge, usikre eller kontraindiserte.

Urter som kan skade

Den norske delen av undersøkelsen avdekket også at tre gravide kvinner hadde brukt det farmasøytene kaller kontraindiserte preparater. Det vil si at preparatene kan skade moren eller fosteret.

– Den ene kvinnen hadde brukt et preparat med bukkehornkløver. Denne urten inneholder stoffer som øker risikoen for spontanabort og bør ikke brukes av gravide. De to andre hadde brukt timian, forteller Lupattelli.

Timian inneholder eteriske oljer som i høye doser kan virke irriterende på hud og slimhinner og øke risikoen for livmorsammentrekninger. 

Still deg selv tre spørsmål

Angela Lupattelli og Hedvig Nordeng understreker at de ikke ønsker å skremme gravide kvinner som har brukt urtepreparater.

– Jeg anbefaler å stille følgende tre spørsmål: Er det nødvendig å bruke dette preparatet? Virker det? Fins det dokumentasjon på at det er trygt? Hvis svaret er «ja» på alle tre spørsmål, så er det greit å bruke det, sier Nordeng.

Hun anbefaler også noen enkle forholdsregler:

– Spør kvalifisert helsepersonell om råd, eller bruk informasjon fra norske helsemyndigheter. Og kjøp eventuelle preparater kun fra seriøse aktører. Det har vært enkelte tilfeller av at produkter solgt over internett har inneholdt forurensninger eller legemidler som har gitt alvorlige bivirkninger av den grunn, tilføyer hun.

De to forskerne oppfordrer også gravide til å bruke nettstedet Trygg Mammamedisin.no, hvor offentlig ansatte farmasøyter og leger gir produsentnøytrale råd.

Også trygge preparater kan gi risiko

Angela Lupattelli tilføyer at selv ikke de såkalt trygge urtepreparatene alltid kan anbefales, hvis det medfører at kvinnene dropper nødvendig medisin.

Studien deres viser for eksempel at både norske og utenlandske kvinner ofte bruker preparater med tranebær, for å forebygge eller kurere urinveisinfeksjoner. Det er ikke kjent skadevirkninger ved bruk av tranebær, men kanskje er det likevel ikke så lurt å bruke det. 

– Tranebærekstrakter har kanskje en svak forebyggende effekt, men det finnes ikke dokumentasjon på at tranebær kan kurere en urinveisinfeksjon som allerede har brutt ut, forklarer Lupattelli.

– Urinveisinfeksjoner kan i verste fall spre seg til nyrene og være skadelig for både moren og det kommende barnet, så her anbefaler vi at de gravide kvinnene bruker antibiotika for å bli kvitt infeksjonen. Det finnes helt trygge antibiotika som kan brukes til dette formålet, sier Lupattelli.

Tryggere bruk i Norge

De norske og canadiske forskerne rekrutterte gravide kvinner i Nord-Amerika, Europa, Russland og Australia via annonser og bannere på diskusjonsfora, sosiale medier og nettsider som handlet om graviditet. Kvinnene ble bedt om å fylle ut et enkelt spørreskjema, og slik fikk forskerne inn svar fra over 9000 deltakere.

Nesten 30 prosent av kvinnene brukte minst ett urtepreparat mens de var gravide. Den mest utstrakte bruken er i Sveits og Russland, mens Norge er lenger ned på statistikken.

Den norske bruken av urtepreparater er både mindre utbredt og tryggere enn i mange andre land.

I Norge var det bare tre tilfeller som hadde brukt skadelige preparater, mens det var 20 prosent av kvinnene i den internasjonale undersøkelsen. Det var også langt flere kvinner internasjonalt enn i Norge som hadde brukt produkter som ikke regnes som trygge.

Færre bruker urter nå?

I denne studien svarte 17 prosent av de norske kvinnene at de har brukt urtepreparater under svangerskapet, mens tidligere norske undersøkelser har dette vært helt oppe i 40 prosent.

– Kanskje har både gravide og helsepersonell blitt mer klar over denne problematikken de senere årene, men vi kan heller ikke utelukke at forklaringen delvis ligger i hvordan spørsmålene ble utformet, sier Lupattelli.

– I denne undersøkelsen spurte vi kvinnene om de brukte for eksempel ingefær, tranebær eller andre urtepreparater. Kanskje noen av kvinnene som brukte for eksempel hvitløkskapsler ikke oppfatter det som en urtemedisin, og dermed blir svarprosenten vår lavere enn den reelle, forklarer Lupattelli.

Mye brukt, lite utforsket

Formålet med studien var å kartlegge hvilke preparater som brukes og hvor risikable de er. Resultatene åpner døren inn til et forskningsfelt som hittil har vært dårlig belyst.

– Vi har som nevnt lagd en oversikt over trygge, uvisse og kontraindiserte urter, men inndelingen var vanskelig. For mange av urtene foreligger det bare få og til dels motstridende forskningsresultater, sier Lupattelli.

– Vi kan heller ikke se bort ifra at en urt som anses som trygg i dag, kanskje innebærer en risiko vi ikke vet om. Det gir grunn til bekymring at vi vet så lite om sikkerheten av urtepreparater som en stor andel kvinner bruker mens de er gravide, sier Lupattelli.

Hun mener derfor at dette er et område hvor det virkelig er behov for mer forskning.

– Vi trenger forskningsprosjekter som kan undersøke hvordan svangerskapene forløper hos de kvinnene som bruker urtepreparater. Er det økt risiko for eksempel blødninger eller andre komplikasjoner? Bare på den måten kan vi bli i stand til å si noe sikkert om hvor trygt eller risikabelt dette egentlig er.

Greit med timian i maten

Den mest utstrakte bruken av skadelige urtepreparater foregår i Russland og Øst-Europa. For eksempel var løvehale/hjerteurt hyppig brukt i Russland, for å styrke immunsystemet og blodsirkulasjonen. Urter med slike egenskaper bør ikke brukes av gravide.

I listen over skadelige urter finner vi også krydderplanter som timian, salvie og lakris. Forskerne presiserer at dette gjelder tinkturer eller ekstrakter i helt andre doser enn det som brukes i matlagingen, og at det dreier seg om en teoretisk risiko.

– Det er helt greit å bruke krydder i maten. Da er du langt unna de dosene som kan gi risiko, forteller Lupattelli.

Ukjente vekselvirkninger

På den «trygge» listen finner vi blant annet preparater med ingefær, som er mye brukt mot mild svangerskapskvalme. Det er heller ikke noe som tilsier økt risiko ved å bruke produkter med blant annet solhatt (Echinacea) og grønn te (Camellia sinensis).

Forskerne understreker imidlertid at disse urtene etter alt å dømme er trygge når de brukes alene, men det er uvisst hvordan de samvirker med andre urtepreparater eller reseptbelagte medisiner.

Johannesurt (Hypericum perforatum) er en av de få urtene som er undersøkt, og da viste det seg at planten inneholder virkestoffer som antakelig kan forstyrre virkningen av p-piller og flere andre medisiner.

På listen over urter som bør brukes med forsiktighet, fordi risikoen er ukjent, finner vi blant annet legevendelrot (Valeriana officinalis). Dette er et naturmiddel som selges både på apoteker og i helsekostforretninger i Norge, som et beroligende og søvnfremmende middel. Det er ikke oppdaget noen skadevirkninger hos gravide rotter som ble behandlet med valeriana, men forskerne vet ingenting om effekten på mennesker.

Naturlig er ikke alltid trygt

Gravide kvinner får ofte råd om å bruke urtepreparater fra andre kvinner, som mener å ha gode erfaringer. Disse rådene blir ofte formidlet gjennom sosiale medier eller egne nettsteder og portaler for gravide kvinner, men det finnes også eksempler på at helsepersonell gir råd om å bruke naturmidler.

I Øst-Europa var det til og ganske vanlig at helsepersonell rådet kvinnene til å bruke preparater som har dokumentert risiko, viser studien.

– Mange mener at det er trygt å bruke urtepreparater fordi de inneholder naturlige stoffer, men da bør de tenke over at også naturlige stoffer kan være svært farlige – tenk for eksempel på hvit fluesopp.

– Dessuten er jo naturmidlene blitt brukt nettopp fordi de har en effekt. Persille, som inneholder den eteriske oljen apiol, ble for eksempel brukt innen folkemedisinen for å fremprovosere aborter.

– Det er også et problem at urtepreparater selges i et uregulert marked, og det er ofte vanskelig å finne ut hva produktene egentlig inneholder, påpeker Lupattelli.

Undersøkelsen ble gjennomført med deltakere fra USA, Canada, Norge, Sverige, Island, Finland, Italia, Frankrike, Sveits, Storbritannia, Østerrike, de baltiske landene, Kroatia, Serbia, Slovenia, Russland og Australia. Helsekostpreparater som inneholder for eksempel vitaminer eller mineraler er ikke med i undersøkelsen.

Artikkelen er levert av Titan.uio.no - nyhetsavis for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo.

Referanser:

Deborah A. Kennedy, mfl. Safety classification of herbal medicines used in pregnancy in a multinational study. BMC Complementary and Alternative Medicine 2016:102.

Kennedy DA, mfl. Herbal medicine use in pregnancy: results of a multinational study. BMC Complement Altern Med. 2013; 13:355.

Nordeng H, mfl. Use of herbal drugs during pregnancy among 600 Norwegian women in relation to concurrent use of conventional drugs and pregnancy outcome. Complement Ther Clin Pract. 2011; 17:147-51.