– Når barn skal lære å snakke oppstår det variasjoner. Det er en helt naturlig prosess som foregår hele tiden, forteller språkforsker Jenny Graver ved Universitetet i Oslo.

Gjennom studier av ulike irske tekster har Graver sett på hvordan endringer oppstår i språk.

Disse endringene beskriver hun i sin ferske doktoravhandling Passives and Impersonals. A diachronic study of the Irish autonomous verb in the framework of Lexical Function Grammar.

– Mange er engstelige for at språkendringer er et tegn på språklig forfall. Unntaket er vel oss språkforskere, som snarere synes det er interessant.

Istedet for å bli bekymret for barns språkkunnskap, så bør man heller la seg fascinere over hvordan språk skapes og utvikler seg, mener Graver.

– Selv om ingen lenger snakker som vi gjorde i Norge for tusen år siden, er det ingen som vil kalle det et språklig forfall.

Medfødt språkevne

Hun forteller at språkendringer gjerne oppstår i forbindelse med barns språklæring, noe som skjer når de lærer å snakke på en måte som er litt annerledes enn foreldrene og omgivelsene forøvrig.

De bruker grammatiske trekk, slik som kasus, til å ubevisst analysere setninger. Når trekkene endrer seg, endrer også barnas analyse seg, og en språkendring har skjedd.

Bak en slik forståelse ligger en utbredt lingvistisk teori om at alle barn har en medfødt språkevne, og at denne språkevnen er verktøyet barna ubevisst bruker når de lærer å snakke.

Fra gammel til moderne irsk

Irsk er et keltisk språk og som lenge var det dominerende språket i Irland. Etter 1600-tallet, da den irsktalende adelen hadde brutt sammen og Irland ble innlemmet i det engelske riket, mistet irsk raskt sin prestisje.

Utvandring – blant annet i forbindelse med 1840-årenes hungersnød – og overgang til engelsk rammet også språket veldig hardt.

– På gammelirsk hadde man en type passive setninger som oversatt til norsk blir “en mann ble drept”. På moderne irsk bruker man derimot en aktiv setningsform som på norsk blir til “man drepte en mann”. På gammelirsk ville ”en mann” hatt nominativt kasus.

Dermed oppfattet irske barn leddet som subjekt når de skulle lære å snakke, og setningen som aktiv. Etter hvert fikk leddet ”en mann” akkusativt kasus i stedet.

Irsk som sidespråk

Jenny Graver forteller at selv om irsk i dag formelt er førstespråk i Irland, bruker de fleste engelsk som førstespråk.

- Mange irer har det samme forhold til irsk som norske bokmålselever har til nynorsk her hjemme.

Også utenfor Irland har mange et vagt forhold til det irske språket.

Flere ganger har Graver opplevd at folk har trodd at irsk er ensbetydende med engelsk ispedd den karakteristiske irske aksenten vi ofte hører på tv og film, for eksempel som skuespilleren Daniel Day-Lewis i den oscarnominerte filmen «I min fars navn» (1993).

– Veldig mange har et nært forhold til irsk musikk, dans og øl. Desverre er det ikke like god kjennskap til det irske språket, sier stipendiat Graver.