Stalin, Mussolini, Hitler og Khomeini. (Illustrasjon: Drømmen om det fullkomne samfunn/Aschehoug)
Bakgrunn:
Nettverk for totalitarismeforskning koordineres fra IAKH, men prosjektet er tverrfaglig, og forskere fra blant annet fagfelt som statsvitenskap, religionshistorie og sosialantropologi er også tilknyttet prosjektet.
Til sammen tar de for seg et bredt spekter av spørsmål som kan knyttes opp til totalitarisme og totalitære ideer. Temaet har vakt stor interesse blant studentene, og prosjektet har fått støtte både fra akademiske institusjoner som IAKH og fra andre institusjoner som Kavli-fondet og Fritt Ord.
I august kom antologien Ideologi og terror, med bidrag fra en rekke av forskerne tilknyttet prosjektet. I februar arrangerer nettverket en konferanse om høyreekstremisme. Dit kommer også Roger Griffin, en av de store internasjonale forskerne på totalitarisme, som nettverket samarbeider tett med.
Det mener Øystein Sørensen, professor i moderne historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Han leder Nettverk for totalitarismeforskning, en forskergruppe som studerer totalitære ideer, deres fremvekst og tiltrekningskraft.
- Hitler, Stalin, Mussolini, Khomeini – og nå også Anders Behring Breivik, har alle et totalitært tankesett som utgangspunkt for sine handlinger. Dermed har det også mange likhetstrekk – til tross for at de representerer vidt forskjellige ideologiske retninger, og aldri ville innrømmet en likhet selv, sier han.
Likheter blant det ulike
Etter terrorangrepene 11. september 2001, fikk forskningen på totalitære ideer en ny oppsving. Ifølge Sørensen sto forskningen på totalitarisme ganske stille i 60-, 70- og 80-årene fordi mange akademikere mente at totalitarismebegrepet var for ideologisert og preget av den kalde krigen.
Med den islamistiske terrorens inntog begynte forskere på ny å spørre seg om hvorfor totalitære tankesett – med stadig nye ideologiske innfallsvinkler – fikk fotfeste igjen og igjen. Var det noen likheter ved de tilsynelatende ulike totalitære ideologiene som kunne forklare det?
Spørsmålet var utgangspunktet for forskerne da Nettverk for totalitarismeforskning ble etablert i 2008. Og likhetstrekkene er forbausende mange, mener Sørensen.
Det fullkomne
Ifølge professoren bygger alle totalitære ideer på drømmen om det fullkomne samfunn og tanken om at alle mulige midler kan tas i bruk for å nå det.
- De totalitære tankesettene har gjerne sitt utspring i en apokalyptisk tankegang, i en idé om at samfunnet kommer til å bryte sammen. Den totalitære ideologien blir redningen, en endelig løsning på alle samfunnets problemer.
- Nettopp derfor vil de også kunne få bred oppslutning. Men av samme grunn kan de totalitære tankeretningene også få grufulle konsekvenser: Når valget står mellom samfunnets undergang og idealsamfunnet, blir menneskeliv uvesentlig. Alle midler må kunne tas i bruk for å unngå apokalypsen, sier Sørensen.
Behring Breiviks paradoks
Øystein Sørensen leder Nettverk for totalitarismeforskning ved IAKH, UiO. (Foto: Annica Thomsson)
Et slikt tankesett gjennomsyrer også Anders Behring Breiviks manifest, påpeker Sørensen.
- For ham er den store trusselen det moralske forfallet i samfunnet, og han peker ut en kulturmarxistisk elite og muslimenes inntog i Europa som årsaken til at forfallet skjer.
- Denne eliten – og alle som ikke godtar at muslimene er en trussel for samfunnet – er å anse som fiender. For å kunne oppnå idealsamfunnet må makthaverne og deres meningsfeller ryddes av veien, og alle muslimer må deporteres fra Europa, sier han, og legger til:
- Paradoksalt nok er det politiske systemet som er mest likt det Behring Breivik synes å ønske seg dagens islamistiske Iran.
Ekstreme bygger hverandre
Fremover vil forskerne i Nettverk for totalitarismeforskning særlig rette oppmerksomheten mot høyreekstreme og islamistiske miljøer i Europa – og forholdet mellom de to.
- Disse to strømningene er den største totalitære trusselen i Europa for øyeblikket, sier Sørensen.
Annonse
Han mener man kan trekke lærdom av historien når forholdet mellom de to totalitære retningene skal forstås.
- I Weimar-republikken på 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet bygget nazismen og kommunismen nærmest hverandre opp gjennom sitt gjensidige fiendskap. Det er en lignende politisk dynamikk som nå utspiller seg når det gjelder høyreekstremisme og islamisme, sier han.
Liberal motstandskraft
I tillegg til å studere hvorfor og hvordan totalitære ideer oppstår og får oppslutning, er forskerne i nettverket interessert i å finne svar på hvordan totalitære bevegelser kan stanses og marginaliseres, og hvordan liberale demokratier kan være en motstandskraft mot at totalitære ideer får fotfeste.
- De skandinaviske demokratiene er et særlig interessant tilfelle å studere. Totalitære bevegelser har aldri fått makt her. Tenk bare på Arbeiderpartiet tidlig på 1920-tallet. Den gang var de et revolusjonært parti, et parti som var medlem av Den kommunistiske internasjonale.
- Hadde de levd opp til retorikken den gang, kunne Norge sett ganske annerledes ut i dag. I stedet ble Arbeiderpartiet integrert i inn i det politiske system, ja de ble selve inkarnasjonen på det politiske system. Hvorfor var det slik? spør Sørensen.
Å finne svaret på det er viktig, mener han.
- Hva blir det neste totalitære tankesettet som vokser frem? Kunnskap om hvordan tidligere totalitære tankesett har blitt motarbeidet kan gjøre det enklere å bekjempe også fremtidige totalitære ideer.
