En undersøkelse blant to og et halvt tusen nord- og øst-europeere, viser at de er generelt positive til at det prioriteres midler på tiltak som øker godstransporten med jernbanen, på tross av at dette kan medføre færre midler til nødvendige tiltak i andre sektorer.
I Norge er imidlertid folk ikke fullt så positive.
Blant de ti landene som var med i undersøkelsen havnet Norge tredje sist, med Finland og Bulgaria bak seg. Romania, Hellas og Polen var de landene hvor befolkningen var mest positive.
Hvorfor er nordmenn blant de minst positive?
- Selv om mange av de spurte var enige i at det er miljømessige utfordringer forbundet med godstransport på vei, mente de ikke at jernbanen var noe godt verktøy for å bøte på disse utfordringene, sier Ronny Klæboe, forsker ved Transportøkonomisk institutt og en av forfatterne av artikkelen Social Support for European Rail Liberalization Policy.
Populær jernbane
Ronny Klæboe ved Transportøkonomisk institutt. (Foto: Transportøkonomisk insititutt)
Personlig erfaringer med jernbanen spiller også inn.
I motsetning til i Norge, har de i mange sentraleuropeiske land et veldig tett utbygd jernbanenett, som mange har befatning med daglig.
Mange land i Øst-Europa har også dårlige veier og mye gjennomgangstrafikk.
Da EU utvidet østover var en mulighet at disse landene ville benytte seg av sin økonomiske vekst til å satse på veitransport.
- Hva vi ser er at det er fortsatt interesse for å satse på jernbanen i disse landene, sier Klæboe.
Ifølge Klæboe kan det bety at politikere selv i land med relativt stram økonomi likevel har handlingsrom til å bruke penger på jernbanen som en internasjonal transportåre.
Forskerne identifiserte tre forklaringer for jernbanens popularitet blant de spurte:
Troen på jernbanens evne til å redusere de skadelige konsekvensene fra bruk av vogntog i deres nærmiljø.
