Delseier for kreftbehandling

Helsedirektoratet sier nå ja til å sende pasienter til protonterapibehandling i Sverige. Men det blir ingen forskning på protonterapi ved norske universiteter.

Publisert
Protonbehandling under narkose. (Foto: Institut Curie)
Protonbehandling under narkose. (Foto: Institut Curie)

Protonterapi

Protonterapi er en form for strålebehandling og et etablert behandlingstilbud i mange land, men ikke i Norge.

Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling.

Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn konvensjonell stråleterapi.

Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling.

Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.

(Kilde: Kunnskapssenteret)

To professorer ved Universitetet i Oslo (UiO) har slåss for protonterapi, en moderne kreftbehandling, i seks år.

Magne Guttormsen og Dag Rune Olsen har siden 2004 kjempet for et eget protonterapisenter i Norge.

Protonterapi er langt mer presis og effektiv enn vanlig strålebehandling og er spesielt egnet til å fjerne vanskelig tilgjengelige svulster.

Vel tusen nordmenn kan årlig ha glede av denne moderne kreftbehandlingen.

Behandlingen er allerede vanlig i flere land, som Tyskland, USA og Japan.

Som det første nordiske landet, vil Sverige være i gang med protonterapibehandling i Skandionklinikken i Uppsala
i 2013.

Politisk stemningsskifte

I desember 2008 stod de to professorene frem i Apollon under overskriften “Moderne kreftbehandling? Norge: NEI TAKK!”. Nyheten havnet på førstesiden i VG og førte til et politisk stemningsskifte i Stortinget.

Helsepolitikere i Stortinget ba den politiske ledelsen i departementet om å utrede protonterapi. Utredningen til Helsedirektoratet er nettopp offentliggjort.

Direktoratet er usikre på om tiden er moden for å etablere et eget protonterapisenter i Norge. En av årsakene er usikkerheten om hvorvidtbehandlingen er klinisk nyttig. Men de mener det er sannsynlig at Norge får behov for et slikt senter på lengre sikt.

Direktoratet anbefaler derimot at Norge snarest mulig starter et forpliktende samarbeid om pasientbehandling med Skandionklinikken i Sverige.

300 pasienter årlig

Mens Norge har sendt ut en liten håndfull pasienter for protonterapibehandling i utlandet de siste seks årene, vil tallet øke til vel 300 pasienter i året om Norge får en avtale med Sverige.

Helsedirektoratet anbefaler også at norsk helsepersonell øker kompetansen i protonterapi. Planleggingen av stråledosene skal skje på norske sykehus.

Defensivt

Dag Rune Olsen mener direktoratets forslag er politisk gjennomførbart.

– Konklusjonen er grei, men defensiv. Vi har nå tatt en beslutning om at Norge ikke ønsker å være i forkant, verken når det gjelder grunnleggende eller preklinisk forskning.

– Det er ikke helt unorsk. Hvis vi kan kjøpe tjenester av Sverige de første årene samtidig som vi forsøker å planlegge og bygge opp kompetansen i Norge, kan vi selv være klare til å etablere et protonterapisenter når vi har fått mer erfaring, sier Olsen.

Jumboplass

Magne Guttormsen, professor ved SAFE (Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk), er skuffet over at komiteen ikke legger frem en mer offensiv plan.

– Norge har gang på gang vært en sinke til å ta i bruk nye medisinske metoder. Vi var omtrent på jumboplass med å innføre moderne MR og PET-bildebehandling.

– Takket være store donasjoner fra industri og privatpersoner, fikk helse-Norge det spark som skulle til for å begynne. Jeg håper at byråkratiet har lært av dette og at vi ikke går i den samme fellen igjen, sier Guttormsen.