Vil du få andre til å lytte til deg og følge deg som en leder? Legg bort moderne litteratur om ledelse og selvutvikling. Svaret kan finnes hos den romerske statsmannen og filosofen Cicero.
Hvor ligger standarden for det som er godt og riktig? Skal jeg gjøre som omgivelsene ønsker eller følge min “indre stemme”?
Problemstillingen høres ut som det er hentet fra et næringslivskurs i moderne ledelse, men er like gammel som den vestlige sivilisasjon.
Frem fra glemselen
Inntil det 20. århundre var det nærmest en selvfølge at studenter leste Ciceros (106-43 f.kr) moralfilosofiske verk De officiis. Med latinundervisningen forsvant imidlertid også mye av interessen for verket.
Nå trekkes klassikeren frem som høyst aktuell ledelseslitteratur. Det skjer i Tor Martin Møllers avhandling “Sømmelighetsbegrepet i Ciceros De officiis - mellom filosofisk, sosial og rettslig normativitet”.
-Ett av de mest sentrale spørsmålene leserne av dette verket konfronteres med, er hvorvidt vår etikk og moral baseres på hva omgivelsene eller vi selv mener er rett, sier Møller, som til daglig arbeider som aspirant i Utenriksdepartementet.
Pragmatisk hedersmann
"Cicero"
- Ciceros tenkning representerer et brudd med den greske tradisjonen som så individets selvstendige fornuft som etikkens opphav.
- Med en mer pragmatisk innstilling enn sine filosofiske forgjengere, hevder Cicero at mennesker som vil frem i verden må være vare for omgivelsenes reaksjoner. Bare på den måten kan de begå hederlige og nyttige handlinger - og dermed bli sett som “hedersmenn”.
Selv steg Cicero til topps i det romerske statsapparatet uten å være av adelsslekt, mye takket være sin faglige dyktighet. De officiis er formulert som en oppskrift på hvordan unge menn skal bli gode borgere og statsmenn, og ble opprinnelig skrevet til forfatterens sønn.
Krav til etisk bevissthet
- Mye av dagens etikkdebatt foregår i eller rundt næringslivet, noe som sannsynligvis har sammenheng med at nasjonale politikere ikke lengre har den samme innflytelse på et globalisert næringsliv.
- Dermed må også næringslivet selv ta ansvar for sine handlinger. Samtidig har vi fått begreper som Corporate Social Responsibility (CSR), hvor bedrifter integrerer sosiale og miljømessige målsettinger inn i den øvrige forretningsdriften. Generelt rettes det større forventninger til ledere om at de skal handle etisk, sier Møller.
Han mener det er paradoksalt at et verk som Machiavellis “Fyrsten” har vært så populært blant næringslivsledere de siste årene. Den italienske strategen fra 14-1500-tallet er berømt for å skille politikk og ledelse fra etikk og moral.
Ledere må være likt
"Cicero er en veiviser til etisk ledelse, mener Tor Martin Møller."
- Moderne ledelse har ellers i stor grad gått bort fra totalitære lederskikkelser som et ideal. Tiden er derfor moden for å erstatte Machiavellis “opportunist” med Ciceros “hedersmann”, sier Møller.
- I dagens kunnskapssamfunn etterlyser man karismatiske ledere - mennesker som har evne til å inspirere og få folk med seg. Cicero legger nettopp vekt på å bli likt og få de andres tillit.
- Han snakker om begreper som besindighet og sømmelighet, men også hvilke allianser som er nyttige på vei til toppen og hvilke man skal la vær å inngå. Blant annet sier han at “Frykt er en dårlig vakt i lengden, mens velvilje er til å stole på til evig tid”.
Annonse
- På den måten er Cicero langt mer i takt med de krav som settes til ledere i vår tid, sier Tor Martin Møller.
