Salt mot blodforgiftning

Saltene fosfat og kalium kan sannsynligvis forklare hvorfor for tidlig fødte barn får blodforgiftning dersom de får mye næring.

Publisert
Det er en overhyppighet av blodforgiftning blant premature barn som får mye næring for å sikre veksten deres. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Det er en overhyppighet av blodforgiftning blant premature barn som får mye næring for å sikre veksten deres. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Premature barn får tilført for lite næring rett etter fødselen, mener professor Christian A. Drevon ved Universitetet i Oslo.

Han og hans kolleger har vist at vev hos premature nyfødte kan bygges raskere ved å gi barna mer næringsstoffer, slikt at de blir både større og funksjonelt dyktigere. Problemet er at dette fører til en overhyppighet av blodforgifting.

– Ved å justere saltkonsentrasjonen kan vi forhindre denne farlige tilstanden, men samtidig sikre at de nyfødte får nok næring slik at de utvikler hjernen og andre vev optimalt, forteller Drevon.

Hos spedbarn født altfor tidlig er de fleste vev underutviklet. Spesielt er immunapparatet svakt. Da kan selv en nokså harmløs bakterie bli til en livsfarlig innbryter.

Infeksjonen vokser raskt i en kropp med lite motstand. Resultatet blir blodforgiftning. Dersom nivåene av fosfat og kalium holdes normale, kan blodforgiftningen sannsynligvis forhindres.

For mye av det gode

Får en utsultet kropp mye mat på en gang, kan den kollapse. Dette er velkjent fra sultrammede områder. Avmagrede personer som plutselig får mye næring på kort tid, kan få en infeksjon og dø.

På fagspråket kalles dette “refeeding syndrome”. Et godt kjent fenomen, men ikke beskrevet hos premature før og dårlig forstått inntil nylig.

Saltene fosfat og kalium er helt nødvendige for at kroppen vår skal fungere normalt. Blir saltnivåene for lave går det spesielt ut over en type hvite blodlegemer som er viktige i forsvaret mat bakterielle infeksjoner.

Bakgrunnen for studien av premature barn er hypotesen om at for tidlig fødte barn med en fødselsvekt på så lite som 450 gram får for lite næring etter fødselen til å utvikle seg normalt.

Et barn som ikke veier mer enn en pakke margarin trenger mye næring for å ta igjen et vekstgap. Tradisjonelt har legestanden vært skeptiske til å gi premature barn mye næring, av frykt for at stoffskiftet deres ikke skal klare å håndtere det.

Effekten av dette er at barna sannsynligvis har fått for lite næring, noe spesielt hjernen lider under.

Når alt er som det skal faller vekten til nyfødte umiddelbart etter fødsel, for deretter å øke jevnt. Oppstår det knekker i vekstkurven, bør alarmklokkene ringe.

– Våre tidligere studier viser at premature barn har to knekker på vekstkurven i løpet av de første ni leveukene, sier Drevon.

Det tyder på at noe er galt.

Mer næring gir bedre vekst

Hvis ikke barn får nok byggesteiner, går det sannsynligivs også ut over hjernen. Klarer vi å hindre knekken på vekstkurven, kan vi antagelig få barn med bedre hjerne, mener Drevon.

Det er altså svært fornuftige grunner til å gi premature barn den næring som mange har anbefalt, men aldri tort å gi.

Ikke før Drevon og hans kolleger testet det ut.

– Vi så en betydelig bedre vekst hos barna i intervensjonsgruppen sammenlignet med barna som fikk tradisjonell næringstilførsel.

Men det fulgte en ulempe med.

Ekstra tilførsel av fosfat og kalium

Studien utført ved Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus viste at barna som fikk økt mengde med næring vokste bra, men ble oftere rammet av blodforgiftning enn de andre nyfødte.

Sannsynligvis har tilstanden refeeding syndrome slått til.

Trikset for å forhindre dette er å overvåke nivået av kalium og fosfat samtidig som byggesteinene essensielle fettsyrer og aminosyrer blir tilført for å sikre at hjernen utvikler seg slik den skal.

Løsningen ligger sannsynglivis i å justere saltkonsentrasjonen. Vips, så har ikke blodforgiftningen lenger så gode vekstvilkår.

Kroppen har en egen beredskapsstyrke av hvite blodlegemer som raskt kommer på pletten når noe skades i et vev. Disse spiser opp bakterier og ødelegger inntrengere.

Men når fosfatnivået faller, settes de hvite blodlegemene ut av spill. Derfor kan ekstra tilførsel av fosfat og kalium forhindre blodforgiftning.

Saltkonsentrasjonen faller hos de nyfødte når de bygger økt mengde nytt vev fordi saltene er med på bygningsdugnden, forklarer Drevon.

– Når du bygger hus, trenger du spiker. Når du bygger vev, trenger du fosfat og kalium, illustrerer han.

Kalium finnes inne i cellene. Med økt cellemasse behøver vi mer kalium. Fosfat brukes mange steder i stoffskiftet, og behovet blir større når nytt vev øker.

De kritiske fasene

Alle organer trenger byggesteiner for å vokse. Noen byggesteiner lager kroppen selv, andre må tilføres utenfra - slik som essensielle fettsyrer og en del aminosyrer.

Akkurat som et bygg blir vaklete dersom grunnmur og reisverk ikke er komplett, blir et barn skjørt når ikke alle byggesteinene er på plass.

Allerede fra befruktning av er det bestemte faser hvor hjernen, og kroppen forøvrig, utvikler seg. Blir prosessen forstyrret i en kritisk fase, kan skaden kanskje være uopprettelig.

– Riktignok finnes det en viss plastisitet, forklarere Drevon.

– Men kroppen klarer ikke å kompensere for alt. Derfor er det viktig å bidra med nødvendige byggesteiner i de kritiske fasene.

Studier viser at alvorlig premature barn født så tidlig som i halvgått svangerskap oftere enn andre barn sliter med lesevansker, hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, cerebral parese og dropper ut av skolen. I voksen alder er de oftere uføre.

Drevon mener vi kan forhindre disse triste tilfellene. Middelet er mer optimal tilførsel av næringsstoffer, inkludert fosfat og kalium.

Referanse:

Moltu m.fl.: Enhanced feeding and metabolic disarrangement in the immature infant - a randomized, controlled trial. Clinical Nutrition, 2012, Sep 21, doi: 10.1016/j.clnu.2012.09.004. Epub ahead of print.