Hvor sannsynlig er det at du får lov til å dra på Rihanna-konsert? Med slike oppgaver i mattetimen kan realfagene bli mer personlige, og klare å knytte lære til liv.
Allerede for hundre år siden ble det hevdet at skolelærdommen var for virkelighetsfjern. To nye teknikker kan endre dette bildet innen realfagene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Se for deg en en vanlig dag i et vanlig norsk klasserom. En vanlig elev rekker opp hånden og spør oppgitt ut i luften: Når kommer vi noensinne til å få bruk for tredjegradsligninger?
– Den amerikanske psykologen og filosofen John Dewey kritiserte allerede for hundre år siden at skolen var for abstrakt og ikke livsnær nok. Det var ingen sammenheng mellom barns liv i og utenfor skolen.
– Det har forbedret seg, skolen består ikke lenger bare av pugging, men vi ser likevel at interessen for realfag daler på ungdomstrinnet, sier professor Rolf Reber ved Universitetet i Bergen.
Den labre interessen for realfag på norske ungdoms- og videregående skoler har blitt et problem. Nå har Rebers prosjekt «Two Ways to Increase Student Interest for Mathematics and Science in Education» fått klarsignal til å starte arbeidet for alvor.
Valgfri regning?
– Det finnes en teknikk som er utviklet tidligere, og som heter «eksempelvalg». Idéen er at gode eksempler er verdt mye.
- For eksempel innenfor sannsynlighetsregning kan elevene selv velge hvilke eksempler de vil regne på, forteller han.
Eksemplene kan for eksempel være hvor stor sjanse det er for å få en arvelig sykdom, eller man kan regne på kriminalstatistikk for hjemstedet. Elever med mindre morbide interesser kan for eksempel regne på følgende:
De kan dra på Rihanna-konserten om foreldrene gir dem tillatelse og det blir oppholdsvær. Hva er sannsynligheten for at de får dra?
Alle eksemplene tar i bruk delene av pensum som elevene skal bruke.
Testet på psykologistudenter
Reber har testet eksempel eksempelvalg på psykologistudenter sammen med noe som kalles bekreftelsesfeil, og som også er en del av pensum. Bekreftelsesfeil handler om at man alltid vil lete etter bekreftelser på det man tror stemmer.
Leser du horoskopet ditt med innlevelse, vil du gjerne oppleve at det slår til, fordi du hele tiden er oppmerksom på å få bekreftet spådommene i hverdagen.
– En kritikk som har vært reist er at bekreftelsesfeil allerede er interessant, men vi tester nå eksempelvalg med sannsynlighetsregning fordi vi tror det har stort potensiale, sier Reber.
Han forteller at valg av denne typen øker interessen for fagene hos elevene.
– At elevene kan begynne med noe som interesserer dem, eller som er i nærheten av interessene deres, gjør at interessen for fagene øker, sier han.
Bruk i praksis
Annonse
Elever blir stadig mer uinteressert i realfag. Professor Rolf Reber ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi vil snu trenden. (Foto: Walter N. Wehus)
Prosjektet tar i bruk to metoder for å motvirke den synkende interessen i realfag.
Den andre metoden er utviklet av Judith Harackiewicz på Universitetet i Wisconsin. Det bygger på et prinsipp som lenge har vært kjent for gode lærere, men som ikke er systematisert i forskning.
– Det kalles relevanse-intervensjon. Elevene lærer for eksempel om sannsynlighetsregning, men istedet for å gå raskt videre, forteller læreren om hvor eleven vil få bruk for temaet senere i livet, forteller Reber.
De to metodene kan kombineres, og forskerne vil se om kombinasjonen vil øke interessen ytterligere.
Fra grunnforskning til skole
Hittil har teoriene bare blitt testet på psykologistudenter. Nå står et samarbeid blant annet med Nordahl Grieg videregående skole for tur.
Til bruk i arbeidet er det blant annet opprettet en database med ulike eksempler fra hverdagslivet (ExampleWiki) som kan brukes av realfagslærerne. En del av eksemplene, også det om Rihanna-konsertet, ble laget av skoleelever fra Nordahl Grieg videregående skole.
– Vi vil føre dette fra grunnforskning til skolebasert forskning, sier Reber, som er stolt over å ha fått pengestøtte til prosjektet han tok initativet til.
– Når det gjelder realfag, ser vi at elevene er interessert frem til de er rundt ti år. Jo eldre de blir, desto mer interesse får de for vennskap, kjærlighet og det sosiale.
– Vi håper å kunne vise dem at bak alle disse tingene ligger det også naturvitenskap, sier Reber.
