I Norge får demenspasienter på sykehjem i gjennomsnitt åtte ulike medisiner daglig og fire ekstra ved behov.

Overmedisinering kan føre til en rekke uheldige bivirkninger som balanseproblemer og fall, lavt blodtrykk og svekket appetitt. Ofte trenger pasientene nye medikamenter for å behandle de nye bivirkningene.

– Et av problemene for personer med demens når de havner på sykehjem er at mange blir overmedisinert. Men det finnes en del aktivitetstiltak for å redusere medisineringen, sier professor Bettina Husebø. Hun jobber på Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen.

Les også denne saken fra Nasjonalforeningen for folkehelse:

Personer med demens blir sendt tilbake til skolebenken

Mye av dagens medisinering kan erstattes med flere aktivitetstilbud og ikke-medikamentelle tiltak mot smerte, antipati og depresjon blant personer med demens.

– Det handler om ulike fysiske, mentale og sosiale aktiviteter, som for eksempel musikkterapi, kontakt med dyr, massasje og besøkstiltak som motvirker ensomhet, sier Husebø.

Vil bo hjemme

Forskerne ved SEFAS har endret fokus i løpet av de siste årene, fra å forske på smertebehandling på sykehjem til å studere tilrettelegging for et aktivt og meningsfullt liv hjemme.

– Eldre personer med sammensatte sykdommer og demens ønsker egentlig ikke å komme på sykehjem. De ønsker å bo hjemme så lenge og så aktivt som mulig. Derfor bør det også tilrettelegges for dem på en best mulig måte, sier Husebø.

Hun peker på at det også er politisk vilje for at eldre med sammensatte sykdommer og demens skal få bo hjemme.

– En sykehjemsplass koster i dag 800 000 kroner i året per pasient. For denne summen kan man få til ganske mye tilrettelegging for at personer skal få leve gode liv hjemme, sier Husebø.

– I tillegg vet vi at vi kommer til å bli flere eldre med demens i årene fremover, og sannsynligvis mindre ressurser til sykehjemsbehandling. Flere blir faktisk nødt til bo hjemme. Dermed trenger vi også å forske mer på hvilke aktivitetstilak som fungerer, påpeker Husebø.

Viktig forebygging

Det å være aktiv er viktig for redusere risikoen for å utvikle demens i første omgang.

– Vi vet at når vi kombinerer riktig ernæring med fysiske, mentale og sosiale aktiviteter og unngår feilmedisinering, så kan vi redusere demensrisikoen med 30 prosent.

– Det dreier seg om å leve sunt og unngå overvekt, diabetes og høyt blodtrykk, sier Bettina Husebø.

Når mamma blir dement

Hva gjør vi når våre foreldre blir rammet av demens og hva slags hjelp kan vi forvente oss av det offentlige?

Det medisinske fakultetet på UiB arrangerte møte om demens, behandling, teknologi og hvordan vi kan gjøre det mest mulig for våre gamle.

Se videoen med Bettina Husebø og ekspertpanel på Litteraturhuset i Bergen her.

Les også denne saken fra OsloMet:

Ti grep for å forebygge demens